Åndelig nøysomhet er en god åndelig øvelse

Det er lett å gape over for mye og bli for ambisiøs også på det åndelige området. I lengden klarer man ikke å holde tritt med de mål man har satt seg, enten det nå dreier seg om vårt bønneliv eller vår bibellesning. Man blir skuffet og man blir frustrert. Så begynner man på nytt med like store ambisjoner om at nå skal man få dreis på det hele, og det eneste man oppnår er en ny følelse av nederlag.

En av årsakene til at det ender slik er at vi har det altfor travelt. Vi skal rekke så mye på så kort tid. Det åndelige livet blir som en sprint. I stedet burde vi tenke livet som et langdistanseløp hvor vi ikke tar ut alt i de første rundene, men sparer på kreftene for å kunne komme i mål.

Tålmodighet og utholdenhet er noe man må lære seg. Det tar tid.

I stedet for å avsette en time til å be, hold deg til fem minutter og hold fast ved de fem minuttene hver dag i en lang stund. Så kan du øke til 10, så 20, så 30. Når tiden er inne. Når du har fått trent "bønnemusklene" dine. Da holder du ut hele løpet du er kalt til å løpe.

Åndelig nøysomhet er en god åndelig øvelse.

"En idrettsmann må følge reglene om han skal vinne seierskransen." (2.Tim 2,5)