Første gang jeg snakket med Heather Meyerend (bildet) arbeidet hun som søster på et hjem for døende i Brooklyn, New York. Hennes stemme var så øm, ulik noen annens jeg hadde hørt. Fordi jeg selv var involvert i et lokalt hospice, hadde en venn av meg sendt meg en artikkel som hadde stått på trykk i The New Yorker, og som fikk min udelte oppmerksomhet med det samme.
Av Rebekah Domer
Artikkelen hadde tittelen "A tender hand in the Presence of Death" (en øm berøring i dødens nærvær).
Artikkelen fremhever Heathers mangesidige tilnærming til omsorg mot slutten av livet, og konkluderer med at Heather tror på å ta vare på hele personen, kroppen og sinnet.
Fascinert av det jeg leste, svarte jeg på artikkelen, og ba om å bli satt i kontakt med Heather. Noen uker senere møtte jeg henne helt uformelt. Det var en varm sommerdag. Vi satt i skyggen, mens Heather fortalte om sin reise fra Jamaica hvor hun er født til Brooklyn, hvor moren hennes begynte å jobbe som barnevakt mens Heather gikk på videregående skole.
"Jeg ble ledet til sykepleien gjennom et skriftsted som sier: 'Men vi var milde blant dere, på samme måte som en mor nærer sine egne barn.' (1.Tess 2,7)," forteller hun. På denne tiden forberedte hun seg på en fremtid innen undervisning, men følte at Gud ledet henne til å bli sykepleier. "Min opplevelse av å bli ledet av Herren var som å bli båret av en strøm. Og når Herren leder deg inn i noe, blir det en tjeneste."
Desillusjonert av begrensningene innen sykepleien ble Heather snart trukket mot en lindrende enhet for døende. Det fant hun djupt meningsfylt. "Hospice-tanken følte jeg utgjorde en stor forskjell", sier hun: "Mennesker omfavner din tilstedeværelse i deres liv fordi de står overfor slutten og de er ivrige etter å finne noen som kan gå det siste veistykket sammen med dem. Istedet for å gå fra pasient til pasient som jeg gjorde på sykehuset, kunne jeg nå slå lag med pasienten på hans eller hennes siste reise."
Fordi hun er en kvinne med en djup tro ser hun sitt arbeid som et uttrykk for Guds nåde til pasienter som er betrodd hennes omsorg. Til tider vises barmhjertighet gjennom lindring av kroppslig lidelse. Hos andre handler det mer om åndelige ting. Under samtalen delte Heather historier som berørte begge deler.
For flere måneder siden ble Heather sendt hjem til en mann for å vurdere hans situasjon. Mannen henvendte seg til henne og sa: "Sykepleier, mer enn noe annet ønsker jeg meg et bad. Jeg trenger å bli vasket." Dette er jo vanligvis noe hjemmesykepleien tar seg av. "Jeg kunne lett ha sagt at den hjelpen kommer i morgen, men jeg svarte: Ikke noe problem! Jeg skal gjøre det for deg." Heather vasket ham der i sengen. "Jeg vasket ham fra hode til tærne. Hans kone sa: 'Noe slikt har jeg aldri sett før.' Pasienten var så takknemlig. Det var som om jeg hadde gitt ham en million dollar. Og vil du tro det, han døde neste dag. Noen ganger er du der bare for å oppfylle et enkelt ønske. Han ville bare være ren. Det gjorde noe med meg også. Da jeg var ferdig sa jeg: Wow, han ser jammen bra ut! Jeg byttet klærne hans, kammet håret, gav ham rene lakener og fikk ham til å se fin ut. Jeg ga ham den siste, endelige utsendelsen."
I det hun ble minnet på en pasient fra Queens, husket Heather følgende: "På et av mine hjemmebesøk, begynte pasienten å snakke om begravelsen. Hun gjorde det klart at hun ikke ville da datteren sin der. Jeg sa: 'Hva mener du, skal du ikke ha datteren din der? Hun er jo din datter!' Damen svarte: 'Jeg har ikke snakket med datteren min i år.' Jeg utfordret henne: 'Du skal dø, og du bærer på utilgivelse i ditt hjerte.' Siden jeg visste at pasienten min var katolikk sa jeg til henne: 'Lytt til Bibelen.' Jeg åpnet den der vi finner Fadervår og sa: 'La oss se på dette sammen.' Vi kom til det stedet hvor det står: 'og tilgi oss vår skyld slik også vi tilgir våre skyldnere.' 'Forstår du hva det betyr? Hvis vi har mottatt en slik tilgivelse fra Gud, hvordan kan vi da holde tilgivelsen tilbake tilgivelsen fra andre?' Pasienten min lyttet, og takk Gud, hun tilgav datteren sin.
Når Heather kom på besøk til denne damen neste gang kunne hun opprømt fortelle at hun hadde ringt datteren sin for å be om unnskyldning, og de to hadde blitt forsonet med hverandre. Heather fortsetter: "Noen ganger må vi risikere å hoppe inn i andres liv og si: 'Det er visse ting du må gi slipp. Disse tingene er som en lenke som holder oss fast.' Å hjelpe en person til å gi slipp på ting som har gjort så vondt, bringer fred." Heather ser på dette som en barmhjertighetshandling.
Jeg kom til å tenke på et skriftsted når jeg lyttet til Heather som forteller om den endelige dommen. Der blir vi fortalt at Jesus velsigne de som kledde ham og gav ham mat - de som ønsket folk velkommen, og besøkte ham når han var syk og satt i fengsel. Perplekse vil de rettferdige svare at de aldri så Herren sulten, naken eller i fengsel. Jesus vil da svare: "Alt dere gjorde mot en av de minste av disse Mine brødre, det gjorde dere mot Meg." (Matt 25,40)
Hver og en av oss trenger Guds tilgivelse. Vi er alle falne skapninger som har rotet til livene våre på en eller annen måte - med vilje, kanskje i uvitenhet. Jeg har også kjent på tider med djup sorg over synd. Jeg har kjempet med fortvilelse. Men jeg er blitt tilgitt mye.
Tilgivelse gir fødsel til kjærligheten. Vi fortjener ikke Guds nåde, men vi aksepterer ydmykt Hans tilgivelse. Vi står der med gjeld vi aldri kan gjøre opp, men vi overlater våre hjerter til Ham i kjærlighet og med takk. I Evangeliet etter Lukas blir vi fortalt en historie som på en kraftfull måte skildrer den djupe forbindelse mellom nåde og kjærlighet. Det er fortellingen om Jesus som blir invitert hjem til en fariseer. Dit kommer også en syndig kvinne som salver Ham med sine tårer og heller en dyrebar salve over Ham. Disiplene blir indignerte over at denne kostbare salven brukes på denne måten. Jesus derimot sier til dem: "Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite."
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar