Av og til - og ganske ofte - overveldes jeg av de negative nyhetene både aviser, radio og TV byr på. Jeg tror ikke vi er skapt for alle disse syns- og hørselsinntrykkene. De er så massive og destruktive at de gjør noe med oss. Derfor faster jeg fra aviser og særlig nyhetssendingene på fjernsyn. Jeg vil gjerne beholde min fred. Ikke slik å forstå at jeg rømmer fra virkeligheten, men jeg vil ikke at mitt sinn skal fylles med all volden, alle drapene, all elendigheten.
I går ble jeg minnet om et annet alternativ. En venn av meg fortalte meg om en historie som omhandlet den hellige Silouan fra Athos - eller starets Siluan, som enkelte kaller ham. Thomas Merton beskrev ham som '1900-tallets mest autentiske munk'. Han var født i 1866 og var en russisk bonde, men liten skolegang, som kom til Athos i 1892. På Athos arbeidet han ved en mølle. Han var en bønnens mann, som levde så nært Kristus at de som møtte ham, kalte ham 'gjennomskinnelig' - Kristi lys strålte om ham.
En dag møtte Silouan noen av de andre fedrene som tilhørte det russiske klosteret, Hl.Panteleimon, på Athos. De spurte ham hvorfor han ikke leste aviser. Ønsket han ikke å få vite hva som skjedde rundt om i verden? Brydde han seg ikke om det som skjedde? Tross alt var det krig i verden.
Den gamle munken ble stille. Så på en ydmyk og stillferdig måte svarte han at man ikke trengte å lese aviser for å få vite hva som skjedde i verden. En enkel måte å gjøre det på er å be for verden i kjærlighet, det vil nemlig åpne ens hjerte for den smerte som mange lider av. Det er fremdeles kunnskap, men ikke sinnets kunnskap, informasjon samlet fra utsiden, men hjertets kunnskap, som kommer fra en delt erfaring av den samme realiteten.
Noe å tenke på!
Jeg vet om en annen som ikke leste aviser, og det var Smith Wiggleworth, den verdenskjente helbredelsesevangelisten. Lester Sumrall forteller at han ved en anledning oppsøkte Wigglesworth hjemme hos ham. Som amerikaner ville Sumrall kle seg litt 'engelsk', og stilte i bowlerhatt og dress. Han hadde stukket ut eksemplar av The Times under armen. Når Wigglesworth dukket opp i døra, så han forundret på Sumrall og så sa han: Du kan komme inn, men legg igjen avisen utenfor, jeg vil ikke ha slik vantro inn i huset mitt!
Jeg har sans for både Silouan av Athos og Smith Wigglesworth, men jeg liker å lese aviser. Jeg har tross alt arbeidet som journalist i ni år i dagspressen, og fire år som redaktør av et tidsskrift. Og som blogger i mange år.
Men jeg har virkelig tro på det som Silouan fortalte: at det er mulig å være godt orientert om det som skjer i verden gjennom bønnen. Vi har jo den vidunderlige Hellige Ånd som avdekker og avslører for oss det som er skjult. Det er en av årsakene til at bønn er så spennende!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar