Tidebønnen er som bølger som slår inn mot strand og trekker seg tilbake

Da jeg ba i forkant av 2017 kom det for meg at dette året skulle bli "tilbedelsens år" for meg. Ikke visste jeg at akkurat dette året skulle bli et av de mest utfordrende og krevende årene i mitt 58 årige liv. Ennå kjennes det uvirkelig at jeg har fått Parkinsons, og jeg er jo bare i et tidlig stadium av sykdommen. Jeg håper inderlig at sykdommen ikke utvikler seg ut over det jeg kjemper med i dag. Det er nok, mer enn nok.

Hvordan skal jeg være en som tilber midt oppe i alt dette som skjer kroppslig med meg?

En ting som er blitt meg til hjelp er det Jesus sier til den samaritanske kvinnen: "Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham må tilbe i ånd og sannhet." (Joh 4,23-24)

Det er dette ordet, "sannhet", som har hjulpet meg. Da tenker jeg at jeg må være sann. Ærlig. Tilbedelsen må være sann og ærlig. Da kan jeg ikke late som at alt er greit og alt er bra. I min sønderbrutthet og i mine smerter, vender jeg blikket mot Gud. Og sier hvordan jeg har det, samtidig som jeg løfter opp Herrens navn.

For noen dager siden var jeg sammen med sønnen min, Joachim, på Domkirkeodden ved Hamar. Her har det stått et kloster. Et sted for tilbedelse og bønn. Vi gikk et bittelite stykke slik at jeg kom ned til Mjøsa, hvor dette bildet er tatt. Bildet jeg tok av vannet med bølger som slår inn mot land, og trekker seg tilbake minnet meg om noe:

Tidebønnene!

Rytmen i tidebønnen er som bølger som slår inn mot land og trekker seg tilbake. Morgen, middag og kveld.

Og jeg lever jo i denne bønnerytmen. Den er som en evig lovsang. Så 2017 er et tilbedelsens år gjennom tidebønnene.

Denne uken skal jeg lede tidebønner hver kveld - fra onsdag til og med lørdag. På Kristent Fellesskaps sin sommerkonferanse på Hedmarktoppen. Hver kveld fra 22.00-22.15. Det er dagens siste kveldsbønn - kompletorium. Den som runder av dagen før vi roer oss til natten. Så flott og så sterkt at et menighetsfellesskap som Kristent Fellesskap ønsker å introdusere denne eldgamle bønneformen vi har arvet fra våre venner, jødene. Jeg gleder meg til å være sammen med dem. Fredag skal jeg ha et seminar samme sted med tittel: "Det åndelige livet i livets andre halvdel: Om åndelig modning i livskriser."

Jeg kommer ved ulike anledninger her på bloggen tilbake til 2017 som "tilbedelsens år".