"I flere år preket jeg på søndager i forsamlinger både i byer og ute på landet som 'guttepredikanten'. Mange kom for å høre av ren nysgjerrighet. Så begynte jeg på en kostskole drevet av baptister. Den het South Fork Institute," forteller Vance Havner.
Han legger til: "Jeg var slett ingen ener. Ofte satt jeg å lyttet til fuglesangen utenfor i stedet for å høre på professoren som foredro innendørs."
Kursen videre gikk til Gardner Webb College. Dette var under 1.verdenskrig. Vance Havner forteller hvordan jentene gråt når guttene dro til Frankrike for å kjempe. Vance var ikke aktuell for militærtjeneste, og rektor ved skolen anbefalte han å gå sine egne veier. Videre utdannelse førte han til ulike skoler, men hele tiden lengtet han etter å komme ut for å preke. En dag orket han ikke mer skole, og pakket sakene sine for å dra. En professor ved den siste skolen han var på oppdaget Vance på jernbanestasjonen, og sa til ham at han kom til å angre på sin beslutning.
"Men jeg har ikke angret på det enda," forteller Vance Havner mange år etter.
Han startet opp igjen med å forkynne Guds ord, og gjorde mange feil, men han lærte underveis. Han ble pastor i en landsens baptistmenighet i den østlige delen av North Carolina.
"Jeg ble litt betatt av den liberale tilnærmingen til Skriften som begynte å få innpass. Men det hadde ingen skadelig virkning i mitt tilfelle, men jeg hadde fått noe av viruset i systemet mitt. Ingen av mine populære prekener førte til at noen ble overbevist om sine synder. Ikke-kristne likte mine prekener, og det kom riktig mange for å høre på meg, men mange av dem døde uten å ha kommet til tro."
Vance Havner sa opp som pastor for denne menigheten etter ett år, og han dro hjem til sin far. Faren døde den vinteren og etterlot ektefellen og Vance en butikk som ble ranet og brent ned en natt.
"Herren gjorde det helt klart i mitt hjerte at Han ville jeg skulle vende tilbake til det gamle budskapet jeg hadde forkynt som en liten gutt. Han ville legge til rette for meg. Jeg husker jeg leste en bok: J. Gresham Machen: Christianity and Liberalismen, mens jeg oppholdt meg ute i skogene. Den hadde jeg svært god nytte av. Jeg vendte tilbake til det gamle budskapet, og det første jeg måtte gjøre var å gå tilbake til menigheten jeg hadde vært pastor for og jeg preket der i tre år. Jeg studerte min Bibel, og jeg travet rundt på støvete landeveier og la et godt grunnlag for årene som lå foran. Ingen forkynner er virkelig forberedt for tjenesten om han ikke har vært pastor for en landsens menighet. Forkynnere i vår forrykte moderne tid har mistet evnen til å grunne på Guds ord, men det er fremdeles håp!"
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar