Det er mye snakk om Gud i vår verden disse dager og det er ingen mangel på nominelle kristne. Politiske kandidater siterer skriftsteder i den hensikt å vinne tilhengere og svære plakater over hele landet viser kristne slagord. Men hvor mange av oss griper den virkelige betydningen av Jesu liv og lære og faktisk lever i henhold til dem?
Av Rebekah Domer
Jesu undervisning revolusjonerte de religiøse og politiske ideologiene i Hans samtid og fortsetter å gjøre det i vår egen tid. Idet Han avviste egoismen, underviste Jesus om selvfornektelse til andres beste. I sterk kontrast til de forventningene som fantes om at Messias skulle beseire og regjere, ble Jesus født i fattigdom. Han vokste opp ubemerket og døde som en kriminell. Og hva mer er, Han forventer det samme av oss, Hans disipler.
Sann kristendom er en farlig virksomhet og har krevd livene til tusenvis av martyrer gjennom århundrene. I dagens bekvemmelighetskultur er jeg redd at mange av oss har valgt en pseudo-kristendom hvor man går glipp av hele poenget.
Saligprisningene, som rammer inn evangeliet, foreskriver dyder de fleste av oss helst vil unngå. Det er det som gjør dem så radikale. Hvorfor fremmer Jesus tomhet, fattigdom og ydmykhet?
I sitt essay, 'Salig er de barmhjertige', foreslår John Piper at tomhets-tilstanden skaper et vakuum i oss som lengter etter å bli fylt med rettferdighet. 'Derfor kommer tre beskrivelser av hvordan rettferdighet florerer i hjertene til de som sulter: nåde, renhet og en lengsel etter å skape fred.'
Ikke alle av oss er født med en iboende barmhjertighet, rene eller fredelige. Faktisk har få av oss disse dydene naturlig. Men i følge Kristi lære er det disse egenskapene vi må ha hvis vi ønsker å komme inn i Guds rike.
Gjennom historien har folk kjempet for å forene eksistensen av en kjærlig Gud med lidelsene som plager vår verden. Jeg har selv stått overfor denne tilsynelatende inkonsekvensen. Ifølge Piper kan Gud imidlertid bruke fattigdom, sykdom og smerte til å rense oss for stolthet og selvtillit, og skape rom i oss for varme, kjærlighet og ømhet.
Ta for eksempel den dyd av nåde som Jesus applauderer i den femte saligprisningen. For å vise en annen barmhjertighet, må man føle medlidenhet overfor denne personen. Min erfaring er at empati ikke kan dyrkes fram av viljestyrke alene. Den blir født i oss gjennom de gjentatte slag som livet gir, slik kløfter og fjell er hugget ut av uberørt stein.
'Barmhjertighet kommer fra et hjerte som først har følt sin åndelige konkurs, den kommer fra sorgen over synden, fra å lære hva det vil si å vente ydmykt på Herrens tid, og ved å gråte av sult etter å se Hans barmhjertighet tilfredsstille oss med den rettferdigheten vi trenger,' sier Piper.
En tidlig kristen lignelse sammenligner Guds rike med byggingen av et marmortårn. Skal tårnet bli perfekt kreves det at hver stein blir meislet og tilpasset hverandre av den som er kyndig til slikt arbeid. Akkurat på samme måte som disse steinene må vi også underordne oss og bli sønderbrutt av Guds hånd.
Kelvin Burke, som er kapellan på Isle of Wight, opplevde dette ganske så dramatisk når han i en alder av 23 år, fant seg selv med makt flyttet fra det å være funksjonsfrisk til det å bli funksjonshemmet:
'23 år gammel synes det som om alt gikk min vei. Jeg har sporty, livsglad og hadde en god jobb som revisor. Jeg spilte hockey i Premier League og hadde en viss sjanse for å bli valgt til å spille for Storbritannia under OL i 1980. Jeg eide en fireroms-leilighet og var en bekjennende kristen. Hva mer kunne jeg ønske meg? Men så, den 30. mai 1972, sprakk bobla.
Jeg var på en menighetsleir. Vi vandret i det vakre landskapet i det britiske Lake Distrikt. Jeg og noen venner av meg hadde nettopp klatret Buttermere Fell med sin spektakulære utsikt over Lake Burremere, Honister Pass og de berømte Honister Slate Mines. Vi kjørte tilbake via Derwent Fell, og der tok vi en pause for å tenke, be og tilbe idet vi nøt utsikten over fjell og daler. Når vi kom tilbake til stedet hvor vi hadde slått leir var vi i nærheten av toppen på Honister Pass. Vi sang salmer og åndelige viser. Plutselig for bilen framover, krasjet inn i fjellet, og i krasjet falt bilen ned i en fjellkløft. Jeg ble kastet ut av bilen og landet i en bekk med ansiktet ned. Ryggmargen ble skadet, lungene mine gjennomboret og jeg var lam fra livet og ned.
Da jeg lå der og ventet på ambulansen, hørte jeg Herrens ord tydelig i mitt hjerte: Jeg er alltid med deg. Dette verset gikk mange ganger gjennom tankene mine mens jeg svevde mellom liv og død på intensivavdelingen.
Etter ti måneder på sykehus var jeg ikke lenger den unge gutten som bare var opptatt med seg selv, og som dro avgårde til Lake Distrikt året før. Jeg fortsatte å arbeide som revisor. Men det var en endring. Jeg begynte å se menneskene rundt meg. Jeg så behovene deres. En var alkoholiker, en annen hadde kreft. Den neste var rik, men ensom. Idet jeg ba og leste i Bibelen, følte jeg meg utfordret til å si opp jobben min og bli pastor på fulltid. Ikke bare hadde ulykken gjort meg lam for livet; den forandret meg også åndelig.
Kelvin fungerer nå som ledende kapellan for NHS-Trust på Isle of Wight, og hjelper pasienter både på sykehuset og i hjemmet for døende. Det å gi pastoral og åndelig veiledning i helsevesenet er ganske så intenst:
'Jeg støter på mennesker som etter traumer søker mening og hensikt i livet. Det å være uavhengig, mobil, ha god helse - blir tatt fra oss. Da ser livet annerledes ut for mange pasienter med sykdom og traumer. Så kommer presten plutselig i rullestol! Jeg har tatt med meg erfaringene etter ulykken og kan dele dem.'
Kelvin er blitt djupt påvirket av boken til Henri Nouwen: Wounded Healer (Sårede helbredere) der han skildrer Kristi sønderknuselse som vår vei til et nytt liv. En såret helbreder har empati med den ødelagte personen, og tilbyr ikke en ideologi, men seg selv.
Det er en djup sammenkobling mellom de kvalitetene Jesus fremhever i Saligprisningene - åndelig fattigdom - enten iboende ved fødsel eller ervervet gjennom de slagene livet gir oss - og de som forvandler oss til instrumenter for nåden. Med ordene til moder Teresa blir vi 'små blyanter i hånden til en Guds som skriver, en Gud som sender kjærlighetsbrev til verden.'
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar