Det er et godt råd å ta med seg også i dag.
I går feiret vi minnet om Bessarion i forbindelse med gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet. Denne Bessarion ble innviet i den monastiske livet av selveste Antonios den store og ble senere elev av Markarios i Sketis. Han skulle bli kjent som 'den vandrende eremiten', i motsetning til de fleste asketene som var bofaste.
Det fortelles om Bessarion at han eide en bok med de fire evangeliene. Den boken bar han alltid med seg. Møtte han noen som trengte noe, og som han hadde, ga han det villig bort. Til slutt ga han bort det siste han hadde av klær, og når han ikke hadde mer å gi til de fattige, solgte han også det mest dyrebare han eide: boken med de fire evangeliene. Pengene han fikk for den, ga han så til de trengende.
Det fortelles om abba Bessarion at han hadde en disippel ved navn Abba Dulas. En dag de gikk langs en strand blir abba Dulas så tørst. Da ba abba Bessarion en bønn og sa til eleven sin:
'Drikk litt av havvannet!'
Vannet var blitt søtt. Abba Dulas drakk. Så tok han frem et kar og ville øse opp vann i det.
'Hvorfor øste du opp vann,' ville abba Bessarion vite.
'Det er i tilfelle jeg skulle bli tørst igjen,' svarte abba Dulas.
Da svarte abba Bessarion:
'Gud er her. Gud er overalt.'
Det visdomsordet tok vi med oss i går kveld, og det vil jeg leve på lenge.
Gud selv er mer enn nok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar