mandag, februar 18, 2019

Den forunderlige livshistorien til profeten Paul Cain, del 5

Invitasjoner til møtekampanjer og konferanser strømmet på for Paul Cain. Han ble mer og mer etterspurt, noe som skapte store utfordringer. Mange skrev til ham for å spørre om forbønn. Telefonen ringte ustanselig. I tillegg til dette var det rivalisering og misunnelse blant helbredelsesevangelistene på den tiden. Mange rykter florerte. Det ble stadig vanskeligere å trekke seg tilbake for å være alene med Herren. Noen av helbredelsesevangelistene falt også for umoral og Paul Cain innrømmer at han selv ble kritisk overfor de som kritiserte ham.

En natt talte Herren klart og tydelig til Paul Cain og sa til ham at han måtte se å komme seg ut av stresset og travelheten:

'Jeg kommer til å ta deg til side og føre deg ut i ørkenen inntil en ny type tjenester reises opp. I de dager kommer denne tjenesten til å tas videre uten superstjerner.'

Herren ga Paul det løftet at hans mor ikke ville dø før Paul sto ansikt til ansikt med en ny type ledere - menn og kvinner som hadde lært fortidens lekser og som vil bli en hær, som ikke elsket verden.

Nøkkelordet i denne sammenhengen var 1.Joh.2,15-17:

'Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. For alt som er i verden - kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier - det er ikke av Far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.'

Paul hadde over tid blitt mer og mer bekymret over den retningen tjenesten hans hadde tatt. Han hadde drevet seg så hardt at han ikke lenger hadde tatt tid til å være sammen med Herren på samme måte som han hadde vært så nøye med i begynnelsen av sin tjeneste. Han hadde glemt morens gode råd: 'Vær så liten du kan og la Gud være så stor han kan være.' Økonomien var god, glamouren og prestisjen var der, men han hørte ikke Guds stemme så klart som før.

Paul var fullstendig klar over at han ikke hadde det bra. Han hadde mistet den intime relasjonen med Herren. Men hvordan i all verden skulle han klare å hoppe av karusellen som gikk stadig fortere? Det er da Paul blir syk. Han klarer ikke lenger å holde tritt med alle forpliktelsene sine, og fordi han ikke klarer å reise som før kommer det stadig inn færre penger. Og det er mye som skal betales. Å drifte et så stort telt som han har krever både penger til materiell og mannskap. Han blir så dårlig at han forbereder seg på å dø.

Det er i denne tiden at Herren kaller ham til side. Han føler en ny lengsel etter å leve nært Herren og til å gjøre djupdykk i Guds ord. Han kjenner på en djup lengsel etter å oppleve Herren og ikke mennesker. Han husker noe som Herren hadde sagt til ham for lenge siden:

'Paul, jeg har ikke kalt deg til å bli berømt, jeg kalte deg til å være lydig.'

På samme måte som Evan Roberts, som var en forgrunnsfigurene i vekkelsen i Wales, og som plutselig trakk seg tilbake fra offentlig tjeneste, gjorde Paul Cain det samme. Paul Cain ønsket å tilbringe tid i Guds nærvær i stillhet og bønn. I 30 år omfavnet han villig denne tiden i ørkenen.

Kritikerne var mange. Flere mente han hadde sviktet kallet. Han ble latterliggjort og ryktene om ham svirret. Men Paul Cain levde et stille liv med Herren, tilbaketrukket fra det offentlige liv fordi han fulgte Guds kall om å sette Kristus først. Så fikk folk si hva de ville. Det gjør de fremdeles den dag i dag om denne perioden av Paul Cains liv. Spørsmålet er om vi skal lytte til rykter eller takke Gud for at Han leder folk på sin måte.

fortsettes

Ingen kommentarer: