"For å vise omsorg må vi tilby vårt eget sårbare jeg til andre som en kilde til helbredelse. Å vise omsorg for de aldrende innebærer derfor først og fremst å komme i nærkontakt med ditt eget aldrende jeg, å kjenne på din egen tilmålte tid og erfare bevegelsene i din egen livssyklus. Fra dette aldrende jeget kan helbredelse komme, og andre kan inviteres til å legge av seg sin lammende frykt for fremtiden.
Så lenge vi tenker at det å vise omsorg bare handler om å være snill og vennlig mot gamle mennesker, besøke dem, ta med en blomst eller kjøre dem et sted, er det lett å glemme hvor mye viktigere det er at vi er villige og i stand til å være til stede for dem vi viser omsorg.
Og hvordan kan vi være helt til stede for de eldre når vi gjemmer oss for vår egen aldring? Hvordan kan vi lytte til deres smerte når deres historier åpner sår i oss som vi prøver å dekke over? Hvordan kan vi tilby kameratskap når vi ønsker å holde vårt eget aldrende jeg ute av rommet, og hvordan kan vi forsiktig berøre de sårbare punktene i gamle menneskers liv når vi har pansret vårt eget sårbare jeg med ferykt og blindhet? Først når vi går inn i solidaritet med de aldrende og snakker ut fra felles erfaring, kan vi hjelpe andre å oppdage alderdommens frihet."
- Henri Nouwen: Du er elsket. Luther 2019, side 312.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar