Jeg klarer ikke å slippe tak i noe som Inge Eidsvåg, tidligere rektor ved Nansenskolen på Lillehammer skrev om Mahatma Gandhi, i Vårt Land lørdag. Eidsvåg, som jeg var så heldig å ha som gjest under en gudstjeneste mens jeg var pastor i Raufoss baptistkirke, skrev om Gandhi i forbindelse med at 150 år siden 'mannen i lendeklede' ble født. På Raufoss intervjuet jeg Inge Eidsvåg om hans forhold til tvil og tro. Det glemmer jeg aldri.
Hva kan vi lære av Gandhi, spør Eidsvåg, og trekker frem flere ting. Det jeg ikke klarer å slippe tak i, er dette:
'Når han ble spurt om hva som var hans budskap til verden, svarte han: "Mitt liv er mitt budskap." Idealer som ikke nedfelte seg i levd liv, var for ham lite verdt.'
Troverdigheten forsvinner jo når liv og lære spriker. Når det vi gjør slår ihjel ordene våre. Hva er vitnesbyrdet vårt verdt da?
Jeg er blitt redd de store og sterke ordene. Da er det bedre å leve enkle, autentiske liv, liv med sprekker og sår, ekte liv.
Jeg ber om at livet må være budskapet mitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar