Hvorfor søke langt borte det som finnes så nære? Det finnes tilfeller når vi forsøker å klare oss uten tillit og tålmodighet; vi krever tegn, under og synlige bevis. La oss i stedet med utholdenhet ta sikte på dette lyset, til morgenstjernen går opp i våre hjerter. Når vi står innfor Guds ansikt, kan vi se alt i Guds lys.
Se hvert menneske i det lyset, og vær forsikret om at selv hos dem som ikke kjenner Herren Kristus, gjenspeiles Skaperens bilde. Vår neste er ikke alltid den mest sympatiske, men det er det prøvede mennesket som kommer i vår vei. Og det er ikke bare den vi spontant synes om, men også den vi står likegyldig innfor, som vi burde betrakte med Jesu øyne.
Se den kristne broderen i det lyset. Se ham i første rekke som en bærer av Herren Kristus. Hold opp med å klage over det negative, som kanskje finnes hos ham, og se i stedet på det lille lyset, gudsgnisten som finnes i hans indre. Ingenting fornyer oss som å oppdage det levende håpet som finnes hos Guds vitner.
La oss se på oss selv i Kristi lys. I stedet for å kapitulere innfor det onde i oss, de mange hindringene (og slike finnes det alltid), la oss legge av den tunge byrden. For mange gir skriftemålet, forsoningens sakrament, muligheten til å legge fra seg alt, og ta imot tilgivelsen og leve i den. Skyldfølelse hjelper oss ikke å leve, det gjør bare Kristus, som ber i oss.
- Bror Roger av Taize. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar