Aktiv eller inaktiv - hemmeligheten ved å vente på Gud

Det er lett å tenke at når man er virksom, så er man i Guds vilje med ens liv. Men slik er det ikke. Å være aktiv, med syvende sansen full av avtaler, betyr ikke nøldvendigvis noe mer enn at man er travel.

Den som vil leve det indre livet må øve seg i å være inaktiv. Han eller hun må sette av tid til stillhet, refleksjon, kontemplasjon, den langsomme lesningen av Skriften, bønnen. Da kan det gå dager da man tilsynelatende ikke 'gjør' noe, men venter på Gud. Det er en prøvelse for 'kjødet'. Det er en prøvelse for stoltheten. Enkelte finner sin verdi bare når de er travelt opptatt med noe, og blir rastløse om noe ikke 'skjer'.

I inaktive faser er det lett å tro at det ikke skjer noe 'åndelig'.

Men det er tvert om motsatt!

Jeg har lært dette:

Gud gjør mer bak ryggen din enn foran øynene dine!

Det skjer mer i det skjulte, enn i det åpenbare.