I fotsporene til Frans av Assisi - en profetisk røst for vår tid, del 2

Jeg er redd for å frata Frans av Assisi noe av hans radikalitet med det jeg skriver. Gjøre han mer spiselig, dvask, mer kompatibel med måten vi lever våre liv på , mindre konfronterende. Tro hva Frans ville gjort i dag? Bokstavelig ville han talt Roma (les: makteliten) midt imot, men jeg er overbevist om at han ville likt sin navnebror, paven. Han ville sympatistreiket med Greta Thunberg og klimaundommen, og forarget klimafornektende middelaldrende menn som forsvarer sine poisisjoner og sin materialisme. Frans ville vært 'a pain in the ass' for Donald'ene i USA og EU, og han ville ha ett og annet å si om båtflyktninger fra Middelhavet. Han ville nok også sagt noe om det nye våpenkappløpet mellom Russland og NATO.

Kort sagt: Frans av i dag ville vært en ubehagelig profetisk stemme for de aller fleste av oss. Han ville ha konfrontert oss med vår materialisme og anklaget oss for å ha bøyd våre knær for guden Mammon.

For å si det slik: Få av oss ville kjøpt fuglebad i hagen laget som Frans av Assisi med nusselige fugler i bronsje eller plast, for å hedre hans minne.

Vi ville forsøkt å stanse hans brysomme profetiske stemme.

Kalt ham fanatiker.
Forsøkt å sette diagnoser på ham.

Som de gjorde med Frans, kjøpmannssønnen som ble en radikal etterfølger av Jesus.

Når det er sagt tror jeg dagens maktelite og mange kirker ville ha takket nei til å få Jesus fra Nasaret på besøk. Det ville vært for brysomt. For utfordrende.

Vi ville kalt ham fanatiker.
Og vi ville satt diagnoser på ham.