En bønn en oktoberdag

Stormvindene, Herre, børene som slår inn mot land, har skurt rein steinene som huset ditt er bygd av. Mennesker, som har forsøkt å stå oppreiste i kastene, har bøyd seg og krøpet inn i helligdommen.

Der inne under takhvelvet har de kvisket sine bønner, sunget hymnene til din ære, og forundret seg over livet. De har søkt ly, hos deg, du uutgrunnelige, du underlige.

Når vindene har løyet har de stått under det stjernestrødde himmelhvelvet, og har kjent seg så små.

Men hos deg nar de funnet nattely.
Som Lasarus i Abrahams fang.

Gjøvik en oktoberdag i 2019
Bjørn Olav Hansen (c)

Billedtekst: Hl.Ornans kapell på Iona. Foto: Wikipedia