En bønn om dagene som går

Dagene løper av gårde, Herre, stadig fortere. Jeg skulle ønske jeg kunne hengsle en av dem av, som en dør, og skue inn i evigheten. For der står tiden stille. Du, Herre, lever i et evig nu.

Men ubønnhørlig tikker klokken. Av og til høres det ut som dundrende slag når viseren beveger seg. Det er da jeg oppdager at jeg er dødelig.

Livet renner ut som sand i barnenever.

Men hos Deg, finnes Kairos-øyeblikkene.
Tidens fylde. Tiden da Du griper inn -
og gir oss en smak av evigheten.

Der Du er - Alfa og Omega.
Begynnelsen og slutten.
Evigheten - det er lenge det.
Der finnes ingen klokker som tikker.

Skrevet tidlig om morgenen, mandag 28. oktober 2019
Bjørn Olav Hansen (c)