onsdag, desember 20, 2006

Har man vandret en gang til Betlehem


Har du vært på retreat ved et av de norske retreatstedene har du kanskje lest i en liten bok med tittelen: 'Jesus - enkle betraktninger om frelseren'. Det står at den er skrevet av en munk fra Østkirken. Denne munken var fader Lev Gillet, en åndelig veileder i den ortodokse kirken, som fikk stor betydning for mange mennesker som møtte ham, eller som har lest en av hans bøker. Dagens tekst er hentet fra denne boken. Det egner seg godt for en stille meditasjon, og anbefales å leses sakte, med pauser:

Jesu stamtavle. Slik begynner Evangeliet. Hva betyr denne lange listen med hebraiske navn? Overfor jødene var det nødvendig å understreke at Jesus stammet fra David. Men en annen betydning kan også utledes av denne stamtavle: I denne slektsrekken finnes det nemlig også mordere, ekteskapsbrytere og incestforbrytere. Når Jesus blir født i min sjel, skjer det på tross av og gjennom alle mine synder. Jesus trenger inn og baner seg vei tvers gjennom mine feil. Han overvinner dem, den ene etter den andre. Det er Hans stamtre i meg. Og selve denne inntregningen er gjennomstrålet av Hans barmhjertighet, Hans overbærenhet og av Hans kraft. Maria, som bærer barnet i sitt skjød, begir seg på vei med Josef for å la seg innskrive i Betlehem. Det er hverken i Rom, Aten eller i Jerusalem at Jesus har villet la seg føde. Mysteriet med Jesu fødsel er således bare tilgjengelig for oss i Judeas fattige landsby. Vi må stige opp til Betlehem, bli borgere i Betlehem. Og vi må erobre, nei, oppnå det ydmyke sinnelaget vi finner i Betlehem.

Englene forkynner ikke bare for hyrdene at en Frelser er født. De sier: Dere er det født en Frelser. Jesus kommer til verden for hver eneste en av hyrdene. Hans fødsel er og blir en dypt personlig hendelse for enhver av oss. Jesus er en gave som tilbys ethvert menneske.

Det er ingen plass i herberget for Maria, som bærer Jesus, eller for Josef. Det er ingen plass i denne verdens herberger for Jesu disipler. Hvor farlig er det ikke hvis det med letthet skulle lykkes å skaffe meg plass der. Hva har herberget og krybben til felles?

Advart av Gud i drømme nådde vismennene tilbake til sitt eget land langs en annen rute. De skulle unngå Herodes. I overført betydning betyr det at den som Gud har ført til krybben, godt kan vende hjem til seg selv, til sitt eget land og sitt hus, men det må alltid være langs en annen vei. Det vil si at motiver, holdninger, måten å være på og midlene som brukes, ikke lenger skal være de samme. Har man en gang vandret til Betlehem, inntrer en gjennomgripende forvandling.

Det ble åpenbart for Simon at han ikke skulle dø før han hadde sett Frelseren. Å, hvor gjerne ville jeg ikke motta en slik forsikring. Ikke dø uten å ha sett Jesus. Ikke med mitt legemlige syn, men virkelig ha sett Ham, med troens øyne. Etter min død håper jeg å få se Ham på en annen måte. Men det ble gitt Simon mer enn å se Jesus. Han tok barnet i sine armer. Herre, forunn også meg usynlig å få favne det lille barnet.

Engelen befaler Josef å ta barnet og dets mor og flykte til Egypt. Det er tider hvor vi er for svake, og at det derfor er bedre å unngå faren og trekke oss tilbake til et ensomt sted. Men det er nødvendig at vi tar med oss det mest kostbare: Jesus... barnet, hvis litenhet og svakhet skal styrke vår egen svakhet. Og sammen med barnet, dets mor, slik som den elskede disippelen tok henne til seg etter den niende timen. Mariamysteriet er uadskillelig fra Jesusmysteriet. Begge er barmhjertighetens og kjærlighetens mysterium.

1 kommentar:

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.