Tynne steder hvor himmel og jord møtes og Gud oppleves nær

For noen dager siden gjengav jeg en artikkel jeg hadde oversatt skrevet av munken Seraphim, som skrev om 'thin places' eller 'flortynne hinner' - en møteplass hvor himmel og jord møtes.

Han skrev om Iona. Det samme gjør legen Christine Sine i denne artikkelen, som jeg også har valgt å oversette. Hun skriver om samme tema som munken Seraphim. Hun innleder artikkelen med et dikt:

Guds lys skinner 
på uventede steder.
Vil dekket mellom jord
og himmel bli fortynnet? 
Vi har sett det 
i en venn og en fremmed.
Vi har sett det
i mørke og lys.
Vi har hørt det
i latter og moro.
Vi har hørt det
i minner og sang.
La det gjøre at
ånden stiger i oss,
og flyr. 
La det vise vei 
gjennom dagen,
og lede oss gjennom natten. 
La det skinne slik 
at alle får se det,
og bringe oss livet.

For de keltiske kristne, var Gud en nøkkelfaktor i alt det naturlige og vakre. De priste Guds design og som skaper av alle ting. Hele skaperverket ble sett på som gjennomskinnelig med Guds herlighet. Åsene, himmelhvelvingen, havet, skogene var ikke Gud, men deres åndelige kvaliteter åpenbarte Gud og var forbundet med Gud.

På noen steder følte folk en sterkere forbindelse med Guds nærhet. Det var som om dekket som skiller himmel og jord var løftet bort og innbyggerne i begge verdener kunne berøre hverandre. Disse stedene ble referert til som 'thin places' - 'flortynne hinner'. 

Når Tom og jeg besøkte Iona for flere år siden var vi veldig bevisst den spesielle naturen på dette stedet. Columbas beach, the hill of the Angels, the Abbey cloister - hadde alle noe forunderlig over seg som gjorde at du fikk følelsen av at himmelen bare var et åndepust unna. Havets bølger synes å hviske til oss: Jeg er med dere alle dager! I dette, som i et hvert hellig rom og tid, synes også jord og himmel for et øyeblikk å være ett. 

Vi returnerte fra disse 'tynne stedene' forfrisket og fornyet, klar over at gjennom hele livet finnes det slike 'tynne steder'. I det vi har fått et glimt av herligheten i disse hellige stedene, begynner vi å se slike glimt rundt oss alle steder. Snart var det slik at selv fuglene utenfor vinduet vårt sang om dette mysteriet som vi lett kunne ha unngått på grunn av vår travelhet.

Den glødende solnedgangen skinner inn gjennom sprekkene i døra inn til det usynlige riket, og vi som sitter i stillhet, vi hører den guddommelige kjærlighetsrytmens flo og fjære.

Vi kan ikke tilbringe all vår tid på slike 'tynne steder' men vi kan vende tilbake til dem ofte i våre minner og i våre forstillingsevne. Når jeg er overveldet av små kjedelige detaljer og endeløse oppgaver, tar jeg fram steinen jeg fant på Columba beach, så lukker jeg øynene og er tilbake på Iona. Da sitter jeg igjen på den store steinstranden og lytter til den stille musikken av englestemmer og det stadige nærværet av Guds kjærlighet.

Hva er så din respons?

Reflekter over de 'tynne stedene' i ditt liv. Hvor er stedene som forfrisker din ånd og åpner døren til Guds kjærlige nærvær? Sett deg ned og forestill deg at du igjen går til dette stedet. La Gud gi deg en erfaring av Hans velsignelse og la Guds fred flomme over deg. På hvilken måte kan du finne rom til å gå tilbake til disse 'tynne stedene' i ditt liv.