Russiske mennoniter i Latin-Amerika så det som en nødvendighet å dele Bibelen, og Jesu frelsesbudskap som en del av det som var blitt dem betrodd.
Diedrich Lepp, en flyktning fra Bolivia fullførte oversettelsen av Det nye testamente til Lengua-språket. Det skjedde tidlig på 1970-tallet. Gerhard Hein, en annen flyktning, oversatte Det nye testamente til Chulupi-språket, og resten av Bibelen fulgte raskt etter. Men ingenting sa mer om hva mennonitene trodde og hvordan de forstod Gud, enn de som bodde i de mennonitiske koloniene.
En besøkende fra Nord-Amerika som besøkte Chaco i Paraguay i 1947 skrev:
'Fernheim ble grunnlagt av mennoniter som hadde flyktet fra Russland til Tyskland i 1930. De hadde håpet å kunne fortsette videre til Canada, men Canada hadde stengt sine dører på grunn av stor arbeidsledighet og depresjon. På grunn av at flyktningene ikke kunne forbli i Tyskland hadde Mennonitenes Sentralkomite invitert dem til å slå seg ned i Chaco i Paraguay. Omlag 1.800 av dem tok imot denne invitasjonen.
De første årene i Paraguay var ekstremt vanskelige. Folk og dyr var alltid tørste, men mangelen på vann var bare et av problemene. Fem år senere hadde emigrantene i Fernheim kolonien gravd 198 brønner, men det viste seg at 75 av dem inneholdt saltvann.
Så var det varmen. Flyktningene hadde aldri opplevd varme slik som denne. Hager og dyrkningsjord tørket opp. Og som om ikke dette var nok så var det gresshopper. Folk måtte stå på at deres første avling bare forsvant foran øynene deres. Og så var det naboene deres - indianerne. For det meste tre stammer: Lengua, Chulupi og Moro (Ayoreo). Dette var jegere og nomader. Mangelen på mat var trolig en av de viktigste årsakene til at barnedrap var akseptert blant dem som en del av familieplanleggingen. Den vanligste måten blant disse indianerstammene tok livet av de nyfødte barna på var å stamme varm sand ned i spedbarnets munn.
Lengua-folket og Chulupierne var fredelige, men Moroene var krigere. De drepte misjonæren Kornelius Isaak som forsøkte å nå dem med evangeliet. Misjonsarbeidet blant indianerne begynte allerede få år etter at mennonitene kom til Chaco, og i 1935 organiserte de et misjonsselskap med navnet Licht den Indianern (Lys til indianerne).
Vi ble imponert. Over Guds forsørgelse. Flukten fra kommunismen var forvandlet til et misjonsarbeid gjennom kolonisering. Disse folkene hadde så lite selv, likevel var det første de brydde seg om indianerne. De delte med dem det de hadde: mat, klær, kunnskap og tro på Gud.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar