Hva kan vi lære av en menighetsordning fra 1500-tallet?

Vi lever i martyrtid. I land etter land utsettes kristne for vold og forfølgelse. De fordrives fra sine hjem, de fengsles, tortureres og drepes. I stort antall.

Helt siden urkirken har det vært slik. På 1500-tallet ble tusenvis av kristne utsatt for det samme. De ble foraktelig kalt gjendøpere - eller anabaptister.

En av dem var Michael Sattler, som led martyrdøden i 1527. Den anabaptistiske bevegelsen var en husmenighetsbevegelse. Den grenen Sattler tilhørte skrev en menighetsordning samme år som Sattler led martyrdøden. Jeg vil tro den har noe å si oss i dag, fordi tiden vi lever i slett ikke er så ulik den tiden Sattler levde i. Som jeg har pekt på i flere artikler i den senere tiden, er kirken her i vest i ferd med å forblø - ikke på grunn av forfølgelse, men på grunn av sekularisering og en forkastelse av den tro som en gang for alle er overgitt de hellige.

I en tid av forfølgelse av den sanne kirken, skrev Sattlers gruppe denne menighetsordningen:

'Den allmektige, evige og barmhjertige Gud har latt sitt underbare lys bryte fram i denne verden og i denne ytterst farlige tid. Derfor erkjenner vi den guddommelige viljenes mysterium, at Ordet er blitt forkynt for oss ifølge Herrens egen ordning og at vi gjennom det er vi kalt til fellesskap med Ham. I følge Herrens befaling og Hans apostlers undervisning skal vi i god kristen ordning holde det nye budet (Joh 13,34) i kjærlighet til hverandre, slik at kjærlighet og enhet kan opprettholdes. Alle brødrene og søstrene i forsamlingen bør holde fast ved følgende punkter:

* Brødrene og søstrene bør møtes minst tre eller fire ganger i uken for å gi seg til Kristi og Hans apostlers undervisning og hjertelig formane hverandre til å forbli trofaste mot Herren slik de har forpliktet seg til.

* Når brødrene og søstrene kommer sammen skal de lese noe sammen. Den som Gud har gitt den beste forståelsen skal forklare det, og de andre bør lytte, slik at man ikke forstyrrer hverandre med småprat. Salmenes bok skal leses daglig i hjemmene.

* La ingen være lettsindig i Guds forsamling, verken i ord eller i handlinger. De skal oppføre seg verdig også overfor hedningene.

* Når en bror ser sin bror gjøre en feil skal han advare ham i følge Herrens egen befaling (Matt 18,15-18). Han skal tilrettevise ham på en kristelig og broderlig måte, slik vi alle er skyldige å gjøre av kjærlighet til hverandre.

* Av alle brødrene og søstrene i denne forsamlingen skal ingen ha noe for seg selv, men som de kristne på apostlenes tid skal de ha alt felles. De skal organisere et felles fond fra hvilket man kan gi hjelp til de fattige i følge hver og ens behov. Slik at man likesom på apostlenes tid ikke tillater at en bror lider nød.

* Alt fråtseri skal unngås når brødrene kommer sammen i forsamlingen. Server et enkelt måltid, for Guds rike består ikke i å spise og drikke.

* Herrens måltid skal feires så ofte som brødrene er sammen. På den måten proklamerer man Herrens død og minner hverandre om hvordan Kristus gav sitt liv for oss, og utøste sitt blod for oss, slik at vi også kan bli villige til å gi vår kropp og vårt liv for Kristi skyld, hvilket betyr for alle brødrenes skyld. (1.Joh 3,16)

Teksten er hentet fra boken The Legacy of Michael Sattler.