Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 1

I denne artikkelserien vil jeg gi deg et lite innblikk i hvordan jeg en lengre tid har 'bønnelest' Salomos Høysang. Dette er ikke et vanlig bibelstudium, som er spennende og givende i seg selv, men mer 'personlige' notater i mitt møte med teksten, eller først og fremst mine persomlige møter med Brudgommen. Jeg kommer ikke til å kommentere alt, og heller ikke nødvendigvis skrive kronologisk. Dette blir mer til underveis.

Forfatteren av Høysangen kan med rette kalles 'en mystiker'. Fritt og overrakende bruker han mystikerens språk for å beskrive kjærligheten mellom Bruden og Den himmelske Brudgommen. Det er flere måter å  lese Høysangen på, jeg har valgt den allegoriske og typologiske, det vil si at jeg leser den som en fortelling om Jesus som elsker sin brud, frem til modenhet. Med sine svakheter, usikkerheter og sine fall er bruden likevel elsket! Det er en fortelling om at bare Brudgommens kjærlighet fullt ut kan tilfredsstille Brudens hjerte.

Mye har vært sagt og skrevet om Salomos Høysang. Jeg tar med dette fra den babylonske Talmud, her i min oversettelse: "Ingen dag i menneskehetens historie er så vidunderlig som dagen da Sangernes Sang ble gitt til Israel; for alle andre Skrifter er hellige, men Sangernes Sang er den helligste av dem alle."

Det er blitt sagt "at den dagen denne sangen ble åpenbart, senket Guds Shekinah - Guds herlighet - seg ned over jorden, som det står skrevet: 'Prestene kunne ikke bli stående og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus' (1.Kong 8,11) På den dagen denne hymnen ble åpenbart, sang Salomon denne sangen i Den  Hellige Ånds kraft ... Det er en sang i hvilken både de som er der oppe og de som er her nede deltar, hvilket er en overnaturlig sabbat, en sang i hvilket Det overnaturlige hellige navnet er kronet. Derfor er det helligste av det hellige. Hvorfor det er slik? Fordi alle dens ord er full av kjærlighet og glede." (Lyset)

Denne sang eller Sangernes Sang - den ypperste sang - er skrevet av kong Salomo. Som konge er han også et bilde på Herren. Og den stillingen Herren inntar i Høysangen er kongens. Jeg minnes ordene fra Salme 45,2-3: 

"Mitt hjerte strømmer over av vakre ord. Jeg sier: Min sang er om en konge. Min tunge er en hurtigskrivers griffel. Du er den fagreste av alle menneskenes barn, nåde er utgytt på dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for evig."

fortsetter