Nå kommer det vel ikke som noen overraskelser lenger, men det er like tragisk hver gang, når en biskop som er satt til å verne om den kristne tros innhold, fornekter Guds ord.
I Sverige har biskop Lennart Koskinen (bildet) sagt at Den svenske kirke, ikke kommer til å bøye seg for Den anglikanske kirkes påtrykk, etter at Den svenske kirken går inn for homo-"vigsler". I denne sammenhengen uttaler biskop Koskinen til svenske Dagen:
"Eftersom vissa personer blir kära av personer av samma kön, och det finns en naturlig variation i skapelsen, vore det ett hån och ren diskriminering att inte låta dem gifta sig."
Det er grunn til å minne biskopen om de ordene som hans overordnede, apostelen Paulus skriver, til den kristne forsamlingen i Rom:
"De byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilbad og tjente skapningen i stedet for Skaperen, Han som er velsignet i all evighet. Amen. På grunn av dette overgav Gud dem til vanærende (skammelige, fornedrende) lidenskaper. For til og med deres kvinner byttet ut det naturlige samliv med et som er i strid med naturen. Det samme gjorde også mennene. De forlot det naturlige samliv med kvinnen, og de ble opptent i sin lyst etter hverandre, så menn drev skammelig utukt med menn. Og den velfortjente straffelønn for sin villfarelse fikk de på seg selv." (Rom 1,25-27)
Legg merke til at biskop Koskinen er på kollisjonskurs med sin overordnede, apostelen.
Den svenske biskopen henviser til naturen, det gjør apostelen likeså.
Biskopen dyrker skapningen, mens apostelen dyrker Skaperen.
Biskopen henviser til "naturlig variasjon i naturen", mens apostelen kaller det samme "i strid med naturen."
Hvem sine ord er gyldige innfor Gud? Biskopens eller apostelens?
Se her hva Dagen skriver:
