Synkende barnedåpstall i Norge og Sverige

Antall barnedøpte går ned både i Norge og Sverige.

I fjor ble 62 prosent av alle norske barn døpt i Den norske kirkes menigheter. Det er to prosentpoeng mindre enn året før, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Og for første gang siden er det færre en halvparten av barna i Sverige som døpes. Det skjer samtidig som medlemstapet i Svenska Kyrkan i fjor var det nest største noensinne - med nærmere 90.000 mennesker.

Av disse valgte 74.000 personer å melde seg aktivt ut. Medlemstallet fortsetter å synke. I fjor sank andelen medlemmer i Den svenska kyrkan med til rett under 66 prosent, noe som utgjør et tap på 1,4 prosentandeler.

Sverige har forsøkt å legge forholdende til rette for det de kaller 'drop-in'-dåp, det vil si at kirken holder åpent enkelte dager i uken, slik at folk som går forbi bare kan stikke innom for å få barnet døpt.

Kirkerådet vil satse på ulike kampanjer og økt oppmerksomhet på dåp i tiden fremover, for å snu trenden.

Prest vil ikke tale om synd - men er dette så merkelig da?

Nå kan man jo undres hvorfor Ulla Karlsson i Aspeboda församling (bildet) i Vesterås stift i Sverige ville bli prest i første omgang. Denne presten mener nemlig at Jesu offerdød var unødvendig, ganske enkelt fordi det ikke finnes noen fallen menneskehet. Hun finner det motbydelig å skulle snakke om synd.

Hør bare:

"Den gudsbild och människosyn som avbildas är förfärlig och grotesk! En fallen skapelse, ett syndigt människosläkte, vars Gud de tillber, är som en diktator från Nordafrika eller Mellanöstern, som kräver ett människooffer för att försonas med sitt folk. .. Plocka bort allt tal om synd, skuld, skam, blod, slaktade lamm och annat förfärligt! Det hör inte hemma i modern tid, bland upplysta människor!"

Men det Ulla Karlsson gir uttrykk for er forsåvidt ikke noe annet enn det som er den rådende forkynnelsen i mange sammenhenger i dag. Det tales sjeldent om synd i kristne sammenhenger. Det gjennomgående tema er hvordan vi kan få bedre selvfølelse, hvordan vi kan oppleve selvrealisering, få fred med seg selv, og ikke minst om kjærlighet.

Nå anmeldes Ulla Karlsson til Domkapitelet i Sverige. Og det med rette. Den svenske kyrkan må reagere på et slikt læreavvik som dette, som bryter så fundamentalt med den grunnleggende kristne læren om Jesu soningsdød. Men spørsmålet er om det ikke dette er en anledning til å sette søkelys på forkynnelsen i våre kirker og forsamlinger, og spørre hva det er som serveres fra talerstolen søndag etter søndag. Holder det mål om det skal prøves på Guds ord.

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=255518

Kenyansk erkebiskop taler liberale lutheranere midt imot

Den svenska Kyrkan har ingen problemer med at noen av deres menigheter inviterer til okkult praksis i kirkerommet, "vielser" av homofile eller feirer gudstjenester sammen med muslimer, buddhister og hinduer. Men de skal ha seg frabedt at en luthersk erkebiskop kommer fra Kenya til Sverige for å foreta vigsling av en biskop i Missionsprovinsen! Det er så mye, mye verre! Jeg takker Gud for at det finnes modige erkebiskoper fra Afrika!

5. februar 2005 ble Arne Olsson bispeviet av erkebiskop Walter Obare (bildet) fra Kenya.

Svenska Kyrkan var så lite begeistret for bispevigslen at erkebiskop Obare og hans kirke, Den evangelisk Lutherske Kirke i Kenya (ELCK) har måttet betale en meget høy pris for denne svært så modige handlingen. Dette har kostet erkebiskop Obare tillitsposten som teologisk rådgiver for Det Lutherske Verdensforbund, og har også ført til trusler om færre pengegaver til den fattige ELCK kirken.

Men erkebiskop Obare går ikke kompromissets vei. Han er modig. Nå reiser han tilbake til Sverige. Førstkommende lørdag skal han vigsle Roland Gustafsson til biskop i den svenske Missionsprovinsen. Dette skjer i Göteborg. Roland Gustafsson har sin teologiske utdannelse fra Fjellhaug Misjonsskole i Oslo. I mer enn 10 år var han misjonær for Evangelisk Luthersk Mission - Bibeltrogna Vänner (ELM-BV) i Kenya, og fra 2000 misjonsforstander samme sted.

Forut for dette besøket har erkebiskop Obare vært i Tyskland. 8.-14. mars besøkte han Bayern i Sør-Tyskland. Der var han hovedtaler ved årskonferansen til Arbeitskreis Bekennender Christen i Nürnberg. 15 mars dro han til Danmark hvor han deltok på møter i Kirkelig Samling om Bibel og Bekendelse. Og helgen 18.-20. mars deltok han under bispevigselen av Matti Väisänen i Helsingfors. Väisänen var tidligere generalsekretær for Folkmissionen, som er en av de største vekkelsesbevegelsene i Finland.

Erkebiskop Walter Obare vil stå fast på Bibelens grunn. For å hjelpe sine likesinnede reiser han for å styrke de som vil gå motstrøms og følge Guds ord i en tid så sterkt preget av forførelse som vår.

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=206612

En horkirke som byr på Gud og djevelen

Det er få ting som forundrer meg når det gjelder hvor langt vi er kommet i frafall og forfall innen kristenheten. Men det skjer stadig nye ting. I Nacka kyrka i Sverige byr de nå likesågodt på en prøvesmak på New Age! Der i gården vil de "ta människors andliga frågor på allvar och låta dem få praktisera olika typer av nyandliga övningar - i kyrkorummet."

Så er det ikke så farlig om Gud selv sier:

"Du skal ikke ha andre guder enn Meg." (2.Mos 20,3)

Eller at Han hater avgudene.

I Nacka kyrka byr man på både Gud og djevelen. Her praktiseres det til og med gruppehypnose, for den som ønsker det. Og alle slags healingmetoder. Her snakkes det varmt om reinkarnasjon. I Den svenske kyrkan. Hvor er biskopene blitt av? Er alt ok, ingenting er hellig lenger?

Jesus selv var veldig tydelig, og brydde seg ikke om å bli anklaget for å være intolerant. Han sa:

"Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg." (Joh 14,6)

De som står bak tiltaket i Nacka kyrka leder folk vill - like inn i fortapelsen. Og det skjer i et kirkebygg. Men vi er advart på forhånd: De siste tider vil nettopp være preget av frafall og forfall.

Se Dagen:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=203024

Bibeltroende biskop død

Biskop Bertil Gärtner (bildet) er død, 84 år gammel. Han døde denne søndags morgen etter en tids sykdom.

Den svenske biskopen var en uredd talsmann for et konservativt bibelsyn i vårt naboland. I høy alder ble biskop Gärtner blogger. Hans siste bloggartikkel handler om kirkevalget i Sverige, og hva Kristi kirke er for noe. Biskop Gärtner uttrykker uro for det som har skjedd de siste årene, hvor mange fjerner seg mer og mer fra Guds ords ordninger. Resultatet er en "liksom kirke" som styres av trender og politisk korrekthet, fremfor å være en kirke som består av mennesker som har Jesus som sin Frelser og Herre.

Biskop Gärtner var en biskop som søkte Åndens gaver, og med en Kristus-sentrering som er sjelden vare. Han var en drivende kraft i arbeidsfellesskapet Kirkelig Fornyelse i Sverige, og medvirket i 1980 til at Svenska Kyrkans fria synod ble en realitet. Han var viden kjent for å holde fast ved Bibelens tydelige ord om at menighetens tilsynstjeneste er forbeholdt menn. Han var professor i nytestamentlig eksegese.

Vi lyser fred over minnet om biskop Gärtner, og takker Gud for den tjeneste han fikk. Biskop Gärtner var en røst vi hadde trengt i den tid vi er gått inn i. Måtte noen ta opp hans kappe!

"Dyrebar i Herrens øyne er hans frommes død." (Salme 116,15)

Se mer her: http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=180899

Biskopen dyrker skapningen fremfor Skaperen og kaller det unaturlige for naturlig

Nå kommer det vel ikke som noen overraskelser lenger, men det er like tragisk hver gang, når en biskop som er satt til å verne om den kristne tros innhold, fornekter Guds ord.

I Sverige har biskop Lennart Koskinen (bildet) sagt at Den svenske kirke, ikke kommer til å bøye seg for Den anglikanske kirkes påtrykk, etter at Den svenske kirken går inn for homo-"vigsler". I denne sammenhengen uttaler biskop Koskinen til svenske Dagen:

"Eftersom vissa personer blir kära av personer av samma kön, och det finns en naturlig variation i skapelsen, vore det ett hån och ren diskriminering att inte låta dem gifta sig."

Det er grunn til å minne biskopen om de ordene som hans overordnede, apostelen Paulus skriver, til den kristne forsamlingen i Rom:

"De byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilbad og tjente skapningen i stedet for Skaperen, Han som er velsignet i all evighet. Amen. På grunn av dette overgav Gud dem til vanærende (skammelige, fornedrende) lidenskaper. For til og med deres kvinner byttet ut det naturlige samliv med et som er i strid med naturen. Det samme gjorde også mennene. De forlot det naturlige samliv med kvinnen, og de ble opptent i sin lyst etter hverandre, så menn drev skammelig utukt med menn. Og den velfortjente straffelønn for sin villfarelse fikk de på seg selv." (Rom 1,25-27)

Legg merke til at biskop Koskinen er på kollisjonskurs med sin overordnede, apostelen.

Den svenske biskopen henviser til naturen, det gjør apostelen likeså.

Biskopen dyrker skapningen, mens apostelen dyrker Skaperen.

Biskopen henviser til "naturlig variasjon i naturen", mens apostelen kaller det samme "i strid med naturen."

Hvem sine ord er gyldige innfor Gud? Biskopens eller apostelens?

Se her hva Dagen skriver:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=173944

Kirkelig misbruk av Bibelen

Den svenske kirken legger nå frem et forslag til liturgi for kjønnsnøytrale såkalte "ekteskap". Forslaget viser med all tydelighet hvordan en vranglærende kirke misbruker Den Hellige Skrift. Mens Den norske kirke er i tenkeboksen skal håndtere den nye kjønnsnøytrale såkalte "ekteskapsloven" har Svenska Kyrkan ferdig et forslag til en "vigsels"-ordning før Riksdagen har tatt stilling til om Sverige får en ny ekteskapslov og om trossamfunn får vigselsrett.

Det blir selvsagt særdeles vanskelig å bruke de skrifstedene om ekteskapet som står i Bibelen, når man skal konstruere en virkelighet som Bibelen ikke aksepterer. Da kan man ikke bruke ordene fra 1.Mos 2,24:

"Derfor skal MANNEN forlate sin far og sin mor, og forbli hos sin HUSTRU, og de to skal være ETT KJØD."

Jesus bekrefter disse ordene når Han taler om ekteskapet, f.eks i Matt 19,5.

Så når Svenska Kyrkan skal kontruere en virkelighet må de finne andre skriftsteder som passer, og på den måten misbruker de Guds ord til å forsvare noe Gud kaller avskyelig. Det er nesten utrolig at det går an, men så skaper man seg da også Gud i sitt eget bilde. Han skal værsågod finne seg i å endre mening, slik at Hans menig samsvarer med det moderne menneskets! Det er en hån mot den tre ganger hellige Gud når mennesker stiller seg for Guds ansikt, og det skal lyses velsignelse i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn over noe som Gud avskyr og kaller synd. "Vi är här for för att be om Guds välsignelse över er och för att dela är glädje," heter det. Hvordan kan man glede seg over synd?

Det blir tragikomisk når et av ordene som siteres er Joh 15,9-12 hvor det blant annet heter:

"HVIS DERE HOLDER FAST PÅ MINE BUD..." (v-10)

Det er jo nettopp det man ikke gjør. Man avviker fra Guds klare og tydelige ord: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og forbli hos sin hustru." Dette er det sanne ekteskapet, i følge Jesus! Man holder ikke fast ved noe, når man bryter det!

Så siterer man selvsagt 1.Kor 13. Man siterer versene 4-7, men ser man da ikke at det som står der er noe helt annet enn det man gjør. For det heter om kjærligheten:

"Den gjør ikke noe USØMMELIG.." (v.5)

Men det er jo det man gjør, når Gud i sitt ord sier at menn som ligger med menn er avskyelig i Hans øyne. Da gjør man jo noe usømmelig når man forsøker på Guds vegne å gi velsignelse til noe Han har forbannet.

Men det står mer i 1.Kor 13, det står også at kjærligheten:

"gleder seg ved sannhet." (v.6)

Dette forholdet - to menn eller to kvinner - baseres ikke på sannhet, men på en løgn. Man deler ut Guds velsignelse uten at man har fått himmelsk godkjennelse! Derfor baseres hele forholdet på en løgn.

Gal 3 siteres også, hvor det heter at vi er "døpt til Kristus", og er "ikledd Kristus". Dette er å håne dåpens innhold. Dåpen betyr jo at det gamle menneske er gravlagt, og man er oppreist til et nytt liv. I denne "vigsels"-handlingen fortsetter man å leve i sine synder!

Svensk kirke søker etter praktiserende muslim som skal arbeide sammen med prest

Religionsbladningen i Den svenske kirken når nye høyder. Ikke bare ber man til avguder i kirkebyggene, og feirer gudstjeneste sammen med muslimer, buddhister og hinduer, men nå søker også Umeå Stadsförsamling etter praktiserende muslim som skal arbeide sammen med en av deres prester!

Tanken er at den som blir ansatt skal inngå i et skoleprosjekt sammen med en prest og en pedagog for å møte elevene i syvende klasse. Til den svenske avisen Dagen uttaler presten Susanne Dahl seg og sier følgende:

"Vi vill visa på hur de olika religionerna kan fungera och leva tillsammans."

Hun legger til at:

"Jag anser att Svenska kyrkan har ett ansvar att delta i och skapa rum för interreligiösa möten och dialog och det bör märkas också i hur vi som kyrka och församling arbetar."

Det presten ikke sier noe om er at det er store og vesentlige forskjeller på sann kristen tro og islam. Jesus er den eneste veien til Gud, ingen kommer til Faderen uten gjennom Ham. Verken allah eller Muhammed kan frelse noen. Når en praktiserende muslim og en kristen skal opptre sammen, og da i en interreligiøs ramme, er det ikke noe underlig at forvirringen blir total. Vi snakker tross alt ikke om samme Gud.

Søknadsfristen er satt til 11. desember. Så får vi se hvordan dette går.

Religionsblanding i Uppsala Domkirke

Om situasjonen med hensyn til vranglære i Den norske kirke er alvorlig, er den ikke mindre alvorlig i Den svenske kirke. I forbindelse med en seremoni i Uppsala Domkirke nylig, gjorde Den svenske kirke seg skyldig i religionsblanding.

Det hele skjedde i forbindelse med erkebiskopens klimakonferanse. Denne konferansen ble innledet med klokkespill etterfulgt av en buddhistisk gonggong og muslimsk bønnerop! Av det øvrige programmet kan vi nevne bønner til det hinduistiske urtidsmennesket Purusha, Vishnu og Allah.

Det er vel ingen som helst tvil om at dette er avskyelig i Guds øyne og ører. "Du skal ikke ha andre guder enn meg", heter det i 2.Mos 20,3. De 10 bud hører jo med til selve basisundervisningen i lutherdommen! Og her tilbes og påkalles avgudene i en kristen kirke!

Gertrud Storsjö, som i mange år arbeidet for Ljus i Öster, og arbeidet mye i buddhistiske og hinduistiske kulturer sier til avisen Värden idag at "det är häpnadsväckande att den interreligiösa ceremonin äger rum under kyrkoårets största helg." Gertrud Storsjö legger til:

"Det här är steg på vägen mot en multireligiös och synkretistisk världskyrka där klimathotet och nöden i världen är en av de enande faktorerna. Det är ytterst naivt att tro att man ska kunna hitta en gemensam nämnare för diametralt motsatta andligheter, menar Gertrud Storsjö.– Buddhister och hinduer använder bland annat gonggongar, som användes i ceremonin, för att påkalla uppmärksamhet från andevärlden. Det kan inte jämföras med kyrkklockor och kristen andlighet."

Seremonien i Uppsala domkirke viser hvordan endetidens skjøgekirke kommer til å se ut: en blanding av flere religioner, under påskuddet av at det finnes mange veier til Gud. Apostelen Paulus skriver til Timoteus og sier:

"Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer." (1.Tim 4,1)

At det var forførende demoner tilstede i Uppsala domkirke er tydelig. Det er heller ingen tvil om at de har frydet seg. Tenk for en forførelse.

Bildet viser signering av et manifest fra konferansen, til høyre ses biskop Antje Jacklèn. Foto: Ikon/Svenska Kyrkan/Samuel Björk.