Det legges fortsatt navn til listen over trosheltene. I morgengryet i dag - kl.05.15 gikk Brita Helmersen hjem til sin elskede Far. På selveste morsdagen, ja mer enn det, på Kristi oppstandelsesdag - den første dag i uken. I morgengryet stod også Kristus opp og brøt dødens lenker.I det lengste håpet og bad vi sammen med Brita, Pål og barna. Men nå er Brita hjemme hos Gud. Fri fra all smerte, berget i havn.
Hvem kan forstå dette? Hvor uutgrunnelige Guds veier er. Pål og barna hadde trengt Brita her. I tiden. En dag skal hvert hvorfor få svar. I dag er mine tårer mange. Jeg gråter for noen jeg har så inderlig kjær: familien Helmersen. Jeg vet vi er mange som føler det slik. Veldig mange.
Jeg lå i senga og bad for henne i natt. I dag kom dette diktet til meg på ny, et dikt jeg er blitt så glad i, og som jeg leste i en av Corrie ten Booms bøker:
Mitt liv er som en billedvev der Gud alene vever,
Han velger farger selv som mønsteret best fremhever.
Men når Han vever sorgens tråder,
stanser pilegrimssangen.
Han ser det hele ovenfra,
jeg glemmer jeg ser vrangen.
En dag er veven ferdig blitt
og skyttelsen er stille,
da skal Han rulle teppet ut og si meg hva Han ville.
Da skal jeg se at mørke tråder også trengs iblant,
så gull og sølv og alle farger
bedre bakgrunn fant.
I dag kl 1815 var vi invitert til å be for Brita igjen - alle hennes venner fra fjern og nær. Nå er det omgjort til et tidspunkt hvor vi omslutter Pål og barna. Det gjør vi i sorg, men også i djup medfølese for hele familen Helmersen som har mistet den vi alle var så glad i.
Brita lukket øynene her i tiden, og det første hun så når hun åpnet dem i evigheten, var Jesu øyne. Jeg er sikker på Han sa: Du gode og trofaste tjener - gå inn til din Herres glede!

