Et liv i Guds nærvær - ikke svevende åndelighet

I dag vil jeg gjerne få dele med bloggens lesere noe som bror Roger, grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten i Taize har sagt, og noe som sies om denne kommuniteten. Jeg tror mange vil finne det nyttig:

'Vi skal leve våre liv som mennesker i Guds nærvær, ikke søke åndelighet som svever oppe i skyene'. (Bror Roger av Taize)

'Vi håper at vi skaper rom her så folk kan finne Kristus, der alle elementene i evangeliet er tilstede, uten at vi legger press på noen - det er opp til folk å finne veien på egen hånd. Vi forsøker å ligne den udelte kirken slik den var i kristenhetens begynnelse: åpen, men rotfestet i den sanne tro. Vi fremmer ingen bestemt konfesjonel eller teologisk linje'. (Bror Jean Marie, Taize)

Lovsang handler om å la Guds ord bli en del av deg

Tidsskriftet Strek er ute med sitt siste nr, som handler om lovsang. Problemstillingen tidsskriftet reiser er følgende:

"En bølge av karismatisk lovsang har inntatt kristen-Norge siden 1990-tallet. Peker den på Jesus? Eller mest på seg selv?"

En særdeles interessant problemstilling, spør du meg. Jeg vil tro flere av bloggens lesere har vært med på møter eller sammenkomster, hvor det stort sett har dreid seg om lovsangsteamets dyktighet, og hvor fraværet av Guds nærvær har vært pinlig påtagende. Men mange av oss har også vært med på mindre profesjonelle settinger hvor det har vært så som så med den musikalske biten, men Gud har vært så sterkt nærværende at det nesten er til å ta og føle på.

Jeg synes professor ved Menighetsfakultetet, Leif Gunnar Engedal, er inne på noe svært viktig når han i en av artiklene i Strek sier: "De gode følelser i lovsangen er ikke det samme som Guds nærvær."

En av de som blir intervjuet er broder Jean Marie fra Taize. Broder Jean Marie, som opprinnelig kommer fra New York kom til den økumeniske kommuniteten Taize som 22 åring. Det er 27 år siden. Han har dermed gjort seg en del erfaringer med hensyn til den lovsangen som er en del av Taize-fellesskapet. Selv er jeg blitt så glad i disse enkle lovsangene som er skapt i bønneatmosfæren som preger brødrefellesskapet i den lille franske landsbyen. Broder Jean Marie sier:

"Tilbedelsen må reflektere noe av Guds skjønnhet, og da står sang i en særstilling der. Det er vakkart når menneskeer synger. Hvis sangene er for kompliserte, synger ikke folk. Derfor må det være enkelt."

Broder Jean Marie er en av sanglederne i Taize-kommuniteten som nå teller rundt 100 brødre. At han leder lovsangen, betyr ikke at han står på en scene.

"Vår erfaring er at hvis folk skal gå inn i en meditativ bønn, er det viktig at det ikke står noen på scenen eller at folk ser hvem som leder sangen.... Lovsang handler ikke om å skape en god atmosfære, men om å la Guds ord bli en del av seg."

Dette lyder riktig for meg.

Jeg har hatt noen av mine djupeste Gudserfaringer i stillheten. Og da med Gudsordet som klangbunn.

Bildet er hentet fra en gudstjeneste i Taize sammenheng.