
Det er flere ting som tyder på at likestillingsminister Manuela Ramin Osmundsen er på kollisjonskurs med Den romersk katolske kirke. Troskongrasjonen i 2003 slår fast i innledningen til avsnittet som handler om "overveielser rundt forslag om rettslig anerkjennelse av homoseksuelt samliv" at kirkens biskoper skal "beskytte og fremme ekteskapets verdighet, familiens grunnlag og samfunnets stabilitet. Ekteskapet er nemlig et konstituerende element i samfunnet."
Det interessante er at Troskongrasjonen uttaler seg spesielt om katolske politikeres rolle. Hør bare:
“10. Hvis alle troende er forpliktet til å yte motstand mot anerkjennelse av homoseksuelt samliv, da har katolske politikere i særdeleshet plikt til å gjøre det, i pakt med selve det ansvar som påhviler dem. Når de blir stilt overfor lovforslag som fremmer homoseksuelt samliv, må de ta hensyn til følgende etiske indikasjoner.
Når lovgiving som begunstiger homoseksuelt samliv blir foreslått for første gang i en lovgivende forsamling, har katolske parlamentarikere moralsk plikt til å uttrykke sin motstand klart og offentlig og til å stemme imot. Å stemme for en lov som er så skadelig for det felles gode, er dypt umoralsk.”
Det er dypt beklagelig og samtidig oppsiktsvekkende at en person som er medlem av Den romersk katolske kirke, skal være den som fronter en lov som så til de grader bryter med Guds ord, og med Kirkens tro og lære siden dens grunnleggelse.
