Den europeiske skjendselsnatten

Natten mellom 9.-10 november 1938 er en v de beksvarte i europeisk historie. For 71 år siden ble jødiske forretninger og synagoger angrepet en rekke steder i Tyskland. 30.000 jøder ble satt i forvaring, og de ble senere sendt til konsentrasjonsleire og den visse død. 1400 synagoger ble brent ned til grunnen og 7500 forretninger vandalisert. Dette er kjent som Krystallnatten og danner opptakten til de grusomme jødeforfølgelsene og Holocaust.

Dette var ikke tilfeldig. Den djevelske planen var nøye gjennomtenkt og planlagt. I et forsøk på å knne forstå det som skjedde denne skjendselnatten, må vi se på noe som skjedde fire måneder før. Vi må til Frankrike, til den lille byen Evian. USAs president Franlin D. Roseveldt hadde innkalt til en konferanse i Evian i tiden 6.-15 juni. Hensikten med konferansen var å diskutere et økende antall jøder som var på flukt fra nazistenes forfølgelser. 32 nasjoner var samlet, og ikke mindre enn 200 journalister var der for å dekke begivenheten.

Konklusjonen: Ingen av landene - heller ikke Norge - var villige til å ta imot jødene og gi dem et tilfluktssted. Det var bare et unntak: Den Dominikanske republikk. Alle de andre nasjonene, Norge medregnet, ofret jødene.

Budskapet fra Evian konferansen var klart: Hitler hadde grønt lys for sitt jødehat. Ingen kom til å bry seg om hva som skjedde med jødene.

Det er verd å merke seg at noe av det første som skjedde da Adolf Hitler tok over makten i Tyskland i januar 1933 var at jødiske forretninger ble boikottet. Det er sterke krefter - også i det norske samfunnet - som roper om boikott av Israel og jødiske varer i dag. Akkurat på samme måte som i Tyskland i 1933. Og akkurat som i førkrigstidens Tyskland angripes jødiske forretninger og synagoger i Europa, og jødene frykter for sine liv. Det skjer også i Norge.

La oss denne lørdagskvelden, når mørket senker seg, og den jødiske sabbaten er over, tenne et lys for alle de jøder som er skremt over antisemittismen og det utilslørte jødehatet - også i Norge - og be for og velsigne dem. En praktisk velsignelse er å kjøpe de varene som blir produsert i Israel.

Skammens uke som beseglet jødenes skjebne i Europa

Denne uken - for ganske nøyaktig 80 år siden - var en svært skjebnesvanger uke for Europas jøder. Mellom den 5. og 16.juli 1938 kom representanter for 32 nasjoner sammen på et hotell i den franske byen Evian. Hensikten var å forsøke å finne en løsning for de statsløse jødene som ville flykte fra Østerrike og Tyskland.

Tyskland hadde på dette tidspunktet annektert Østerrike og over 300.000 østerrikske jøder ble statsløse over natten. Det samme var tilfellet med jødene i Tyskland. De var blitt fratatt sine borgerrettigheter tre år tidligere. Situasjonen var kritisk. Det var USA's president, Franklin D. Roosevelt, som hadde innkalt til konferansen.

Det er interessant å merke seg at Storbritannia og USA på forhånd hadde blitt enige om at man ikke skulle diskutere muligheten for å åpne daværende Palestina for jødisk innvandring. Det var et svik. Det britiske Palestinamandatet fra 1922 hadde uttrykkelig gitt jødene et løfte om at jødene skulle få et nasjonalt hjem i Palestina. Men når det virkelig gjaldt sviktet Storbritannia og USA. Det kunne nemlig løst problemet for de statsløse jødene i Østerrike og Tyskland. Hundretusenvis av mennesker kunne vært reddet. Men Storbritannia og USA ville ikke drøfte dette som en mulighet.

Chaim Weizmann traff virkelig spikeren på hodet da han beskrev den faktiske situasjonen slik:

"Verden synes nå å være delt i to deler: De landene hvor jødene ikke får lov til å leve og de landene som ikke vil ta imot dem."

Chaim Weizmann skulle 10 år senere blitt Israels første president.

Rett før konferansen tok til hadde Adolf Hitler sagt at han ville kvitte seg med jødene, og de kunne få reise ut, om det fantes land som ville ta imot dem. Etter konferansen kunne han triumferende si at det ikke fantes noen som ville ta imot jødene. Så sterke var de antisemittiske kreftene i de landene som deltok i konferansen. Det utrolige er at jødene selv, de saken faktisk angikk, ikke fikk lov til å delta i de offisielle forhandlingene. Det sier vel det meste. En som befant seg på konferansen, var Golda Meir. Hun representerte Jewish Agency, men kom ikke til orde.

Likegyldigheten blant delegatene var sjokkerende. Når spørsmålet om jødenes framtid skulle avgjøres. var flere av delegatene på fjellvandring eller seilte ute på Geneve-sjøen. Noen hadde til og med funnet veien til byens berømte casino.

Det ble ingen løsning for jødene i Evian. Man klarte heller ikke å bli enige om noen fordømmelse av nazistenes overgrep. Faktum er at Storbritannia og Frankrike samme høst gikk med på at Tyskland annekterte Sudetenland, en del av det nåværende Tsjekkia. På den måten ble ytterligere 150.000 jøder statsløse.

Av de 32 nasjonene som befant seg på konferansen i Evian, var det bare et land som lovte å ta imot jødiske flyktninger. Det var Den Dominikanske Republikk. 900 jøder kom seg dit. De fleste av dem søkte seg senere til USA.

For jødene i Europa er sviket stort og deres skjebne beseglet. Omlag en måned etter at konferansen var slutt anløp en tysk båt med 53 jøder ombord Helsingfors. De ble nektet adgang og båten ble tvunget tilbake til Hamburg der samtlige av jødene ble drept i tyske konsentrasjonsleire.

Den samme skjebnen møtte 254 av de 900 tysk-jødiske passasjerene ombord på båten StLouis som seilte fra Hamburg mai 1939. Etter å ha seilt til Cuba, USA og Canada, ble den nektet adgang i havn etter havn og ble tvunget til å seile tilbake til Europa hvor den anløp havna i Antwerpen 16 juni 1940. Takket være kapteinen ombord, Gustav Schrôders og hans unike forhandlingsevne ble de øvrige passasjerene reddet og ble tatt imot i Storbritannia, Frankrike, Belgia og Nederland.

I disse dager når dette skammens kapittel i europeisk historie markeres kommer nyheten om at det irske parlamentets overhus onsdag denne uken bestemte seg for å forby import fra de områdene som Israel tok over i forbindelse med 6 dagers krigen. Igjen et skammelig kapittel i Europas historie.