Zvenigorod's Frelser - Fredsstifteren, del 3

Den mest fremtredende fargen på Rublev's blendende vakre Kristus-ikon er den markante blåfargen på kjortelen som dekker vår Frelsers skuldre. På mange greske og russiske ikoner er Kristus malt med en rød tunika, som er dekket av en bkl kappe. Den røde fargen representerer Kristi guddom, blåfargens hans menneskelighet. Kristus - det guddommelige Ordet er kledd av Gud i menneskelig kjød.

Andrej Rublev følger dette fargesystemet, men hans blåfarge er skarpere og klarere enn på mange andre Kristus-ikoner. Den klare azurblå kappen lar oss se enda tydeligere Guds menneskelige ansikt. 

Det er en overraskende mildhet i Kristi ansikt - ulikt andre bysantinske Kristus-ikoner. Rublev's Kristus-ikon er en sjeldeen blanding av eleganse og styrke, ømhet og fasthet. 

De fleste ikoner av Kristus, både greske og russiske - med unntak av de koptiske og tildels de rumenske - uttrykker ærefrykt, og strenghet. De understreker skjønnheten i Guds majestetiske vesen på en måte som gjør at man uvilkårlig vil kaste seg til gulvet i tilbedelse og ærefrykt. Man ser sin egen uverdighet i Kristi nærvær, og man minnes apostelen Peters ord. "Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann."

Men det er annerldes med Rublev's Kristus-ikon: 

For meg ser det ut som om Kristus har steget ned fra sin trone, berører vår skuldre og inviterer oss til å SE HAM - OG HAM ALENE.

Dette ikonet fremkaller en følelse av kjærlighet, ikke frykt. "Den fullkomne kjærligheten driverr frykten ut," skriver apostelen Johannes.

Og det er akkurat slik jeg ser meg selv foran dette ikonet, som elsket. Elsket med ømhet.

----

Selv om tilbakemeldingene er få på disse artiklene om ikoner som har betydd mye for meg, kan det hende at jeg skriver noen til senere. Jeg håper noen blir velsignet av å lese dem, for her deler jeg mitt hjerte og djupe åndelige sannheter.

Zvenigorod's Frelser - fredsstifteren, del 2

Den russiske kunsthistorikeren jeg siterte i forrige artikkel omtalte funnet av ikonet Zvenigorod's Frelser som 'tilfeldig'. Som troende tror jeg ikke på tilfeldigheter, men gudfeldigheter. Gud visste hvor dette ikonet hadde tatt veieen, der det var stuet vekk på en låve i byen som ga det dets navn. Året det ble gjenfunnet er heller ikke tilfeldig: 1918. Året etter Den russiske revolusjonen, og bolsjevikene hadde kommet til makten. Med den kommunistiske maktovertagelsen kom arrestasjonene og den grusomme forfølgelsen av de troende i Russland, og som førte til at tusenvis av kristne ble martyrer for Jesu navns skyld. At Andrej Rublevs ikon var funnet igjen innga håp. Det var skjønnhet midt i alt det heselige og grusommee.

Når jeg dveler ved dette tildels ødelagte ikonet ser jeg en åpenbaring av ømheten i Kristi ansikt, og jeg minnes jeg en detalj i fortellingen om Peter etter dennes fornektelse av Kristus:

"Og Herren vendte seg og så på Peter." (Luk 22,61a)

Jeg tror han så på Peter med ømhet, ikke med strenghet. 

For det er "Guds godhet som driver oss til omvendelse" (Rom 2,4) - og det er en erkjennelse og en omvendelse som finner sted når blikk møter blikk, i dette tilfellet: "Da husket Peter Herrens ord, det han hadde sagt til ham. Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og  gråt bittert." (v.61b-62)

Lar du blikket dvele en stund foran dette ikonet vil du etterhvert oppdage noe forunderlig: Kristus vender siyy blikk mot oss! Det er en bevegelse i selve bildet. Dette har ikonmaleren Rublev oppnådd på følgende måte: Han har malt øvre delen av brystet i en trekvart vinkel, mens ansiktet, øynene, nesten ogg leppene ser rett mot oss. På denne måten blir ikonet som levende: Kristus ser på oss! Det er som det føles, som om det er reelt. 

Jeg kjenner meg elskeet når Kristus ser på meg. 

Selv om Rublevs ikon har en slik unik skjønnhet som ikke kan sammenlignes med andres, er det likevel malt med en eldgammel måte å male Kristi ansikt på. Rublevs ikon er tradisjonelt i sin originalitet, om du vil! Kristus - Han som ER GUDS BILDE - GUDS EIKON - GUDS IKON - fremstilles med høy panne, store, åpne øyne, lang nese, smal munn, med bart, rundt skjegg, langstrakt ansikt, sterke nakke. Dette er ikke malt etter noen menneskelig modell, heller ikke som et resultat av Rublevs ide, men som en nøye forskrevet måte å male på overlevert fraa greske og russiske ikonografer, generasjon etter generasjon.

For å være helt ærlig savner jeg de jødiske trekkne! Dette linger mer en bysantinsk Kristus, en gresk ogg russisk Kristus. Men Kristus var av Davids ætt. Han er Davids rotskudd, sier Den Hellige Skrift.

I neste artikkel skal vi se nærmere på fargene i dette vakre ikonet.

fortsettes

Zvenigorod's Frelser - Fredstifteren, del 1

Det finnes mange billedlige fremstillinger av Frelseren. Et av dem er ikonet 'Zvenigorod's Frelser' eller 'Frelseren av Zveenigorod'. Til å begynne med tiltrakk det seg ikke min oppmerksomhet. Ansiktet synes meg å være for strengt, men etter hvert som jeg har modnes som kristen og som menneske, er jeg blitt mer og mer glad i dette ikonet - og jeg dveler ofte ved det, så ofte anledningen byr seg.

Den russiske ikonmaleren Andrej Rublev er nok mest kjent for ikonet som har fått navnet 'Treenigheten', eller 'Abrahams gjestebud'. Men han malt flere, blant dem 'Zvenigorod's Frelser (bildet). Ikonet kalles også 'Fredsstifteren'.

Andrej Rublev malte dette ikonet av Kristus på begynnelsen av 1300-tallet som del av en ikonostas - en billedvegg - som han malte for en kirke i den byen Zvenigorod, en by i det vestlige Russland, tilhørende Moskva-fylke. Derav navnet. Bare tre deler av ikonostasen er blitt bevart, hvis ikoner forestiller erkeengelen Mikael, apostelen Paulus og Kristus Frelseren, 

Dette til dels ødelagte ikonet ble gjenfunnet på en låve i 1918 i nærheten av en katedral i Zvenigorod. Sammen med dette ikonet fant de også ikonene aav erkeengelen Mikael og Paulus. Den russiske kunsthistorikeren og maleren Vladimir Desyaktinov, forteller om hvordan disse ikonene ble funnet. Her i min oversettelse:

"De ble funnet helt tilfeldig av Vasilij Kirikov, som arbeider med restaurering. Idet han snudde seg på toppen av en trapp som førte opp til låven, ble han skikkelig overrasket over det han så. Det han sto ansikt til ansikt med var Frelseren! Malt av Andrej Rublev!"

Det at dette ikonet er blitt så herpet, gjør det enda mer gripende for meg. Det er så gripende å se inn i dette ansiktet, og jeg stanser opp ved Messias-profetien, nesten hver eneste gang jeg dette vakre ikonet. Da ser jeg HAM som ble "såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger..." 

Ansiktet jeg skuer inn i er mildt, med vakre, intelligente øyne som uttrykker djupe tanker - og dette ansiktet har millioner av mennesker sett gjennom generasjoner.

Tenk - Gud har fått et ansikt i Kristus.

Dette mysterium som vi kaller Gud, uutgrunnelig, har fått hud og hår og kropp. Det er så sterkt.

Fra Hebreerbrevet: "... med blikket festet på Jesus, haan som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren ..." (Hebr 12,2)

Mer om dette i neste artikkel.

fortsettes