Den mest fremtredende fargen på Rublev's blendende vakre Kristus-ikon er den markante blåfargen på kjortelen som dekker vår Frelsers skuldre. På mange greske og russiske ikoner er Kristus malt med en rød tunika, som er dekket av en bkl kappe. Den røde fargen representerer Kristi guddom, blåfargens hans menneskelighet. Kristus - det guddommelige Ordet er kledd av Gud i menneskelig kjød.
Andrej Rublev følger dette fargesystemet, men hans blåfarge er skarpere og klarere enn på mange andre Kristus-ikoner. Den klare azurblå kappen lar oss se enda tydeligere Guds menneskelige ansikt.
Det er en overraskende mildhet i Kristi ansikt - ulikt andre bysantinske Kristus-ikoner. Rublev's Kristus-ikon er en sjeldeen blanding av eleganse og styrke, ømhet og fasthet.
De fleste ikoner av Kristus, både greske og russiske - med unntak av de koptiske og tildels de rumenske - uttrykker ærefrykt, og strenghet. De understreker skjønnheten i Guds majestetiske vesen på en måte som gjør at man uvilkårlig vil kaste seg til gulvet i tilbedelse og ærefrykt. Man ser sin egen uverdighet i Kristi nærvær, og man minnes apostelen Peters ord. "Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann."
Men det er annerldes med Rublev's Kristus-ikon:
For meg ser det ut som om Kristus har steget ned fra sin trone, berører vår skuldre og inviterer oss til å SE HAM - OG HAM ALENE.
Dette ikonet fremkaller en følelse av kjærlighet, ikke frykt. "Den fullkomne kjærligheten driverr frykten ut," skriver apostelen Johannes.
Og det er akkurat slik jeg ser meg selv foran dette ikonet, som elsket. Elsket med ømhet.
----
Selv om tilbakemeldingene er få på disse artiklene om ikoner som har betydd mye for meg, kan det hende at jeg skriver noen til senere. Jeg håper noen blir velsignet av å lese dem, for her deler jeg mitt hjerte og djupe åndelige sannheter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar