Et liv uten fordommer

"Noe av det vanskeligste i det åndelige livet handler om å leve uten fordommer. Iblant er vi ikke en gang oss bevisste på hvor djupt fordommene våre sitter. 

Vi tror kanskje at vi betrakter mennesker med annen hudfarge, religion eller livsstil som likeverdige, men i konkrete situasjoner viser vi ofte våre spontane tanker, usensurerte ord og de viser at fordommene enda finnes der.

Fremmede, mennesker som er ulik oss, vekker frykt, usikkerhet, mistenksomhet og fiendskap. De gjør oss usikre bare fordi de er annerledes. Ikke før vi virkelig innser at Gud elsker oss betingelsesløst, innser vi at 'de der andre' er like elsket, og da kan vi begynne å oppdage at variasjonsrikdommen blant mennesker er et uttrykk for hvor sløsende rik og stor Gud er. Da kan våre fordommer mot andre sakte men sikkert forsinne."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Å være skapt i Guds bilde og elsket av Ham

I den siste publiserte dagboken til Henri J.M Nouwen, "Sabbatical Journey", forteller han om tiden da han skriver boken om Adam, en multihandikapet mann han var personlig assisent for. Rundt 20. mai 1996 holder han på å skrive kapitelt: "Adams passion", og gjør følgende dagboksnotat: "Hele livet til Adam var lidenskap, ikke handling. Han kunne ikke gjøre noe. Alt ble gjort for ham."

Jeg ble sittende å tenke på Adam, og vår tids vektlegging av at menneskeverdet består i altoverveiende grad av handling, av å gjøre. De som i andre menneskers øyne ikke bidrar med noe, har liten eller ingen verdi. Omtrent så kynisk er denne verden blitt.

Henri Nouwen (bildet) kaller Adam "Guds elskede".

Det er vår egentlige verdi.

Jeg har lest opp igjen ordene fra 1.Mos 1,26: "Så sa Gud: La Oss gjøre mennesker i Vårt bilde, etter Vår lignelse." Tenk det! Den treenige Gud skapte mennesket i sitt bilde, til å bli Ham lik. Det er veldig. Jeg ber om at Gud hjelper meg til å gripe det djupe innholdet av dette. For når vi ser dette, forandrer det vår måte å leve på. Vi er elsket, ja vi er Guds elskede.

I forbindelse med at Nouwen skriver boken om Adam, får han et spørsmål fra en venn. Vennen spør: "Hva er det aller viktigste i livet ditt?" Nouwen forteller at han måtte tenke en god stund før han svarte på det spørsmålet. Dette er hva han svarte:

"Det er tre ting: å leve med en visjon inspirert av evangeliene om Jesus; være nær de fattige, de funksjonshemmede, de syke og de døende; finne en vei til å tilfredsstille min dype lengsel for nærhet og hengivenhet."

Jeg sitter og tenker på hva jeg ville svare. Hva ville du svart?