I dag har jeg tilbrakt deler av dagen på Mamre, bønnekoia jeg har inne i skogen, for blant annet å studere en bok skrevet av en greker ved navn Christoforos Stavropoulos. Boken bærer tittelen: "Deltakere i guddommelig natur", og handler om theosis-begrepet. Om dette skriver Stavropoulos:
"Hva betyr dette dype og mektige ord? Det betyr opphøyelsen av mennesket til den guddommelige sfære, til Guds sfære. Det betyr menneskets forening med Gud, det menneskelige med det guddommelige. Det er den egentlige mening med theosis. Følgelig må menneskenaturen strebe mot åndeliggjøring ... Menneskets sjel må renses og pusses så den kan omformes fra sin nåværende matthet til strålende åndsglans... Vi forvandles til Hans likhet."
Så siterer Stavropoulos, Hl. Anastasios av Sinai:
"Theosis er en opphøyelse til det som er bedre, ikke en reduksjon av vår natur til noe mindre, heller ikke er det noen forandring i vår menneskelige naturs vesen som foregår. Det er den guddommelige plan, den frivillige nedstigning av den Mektige, som Han gjorde for å frelse andre. Det er det som er av Gud som er blitt hevet opp til en større herlighe, uten at det har foregått noen endring i vår natur."
(fortsettes)
