Israels president adresserer Europaparlamentet under iransk trussel om utslettelse

Israels president Isaac Herzog (bildet) dro tidlig onsdag morgen på en to-dagers tur til Brussel som vil inkludere en tale til Europaparlamentet for å markere den internasjonale minnedagen for Holocaust.

Det er The Times of Israel som skriver dette i dag. 

Besøket er historisk, og det er med sterke følelser mange i dag kan tenke på det faktum at det for 80 år siden var det umulig å forestille seg at en statsleder for det jødiske folk ville stå foran Europaparlamentet og nevne den mest forferdelige hendelsen i menneskehetens historie.

I løpet av reisen vil Herzog møte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Europaparlamentets leder Roberta Metsola.

Herzog vil begynne besøket ved det kongelige palasset i Brussel på onsdag for å møte Belgias kong Philippe. Han er deretter planlagt å besøke Brussels Athénée Ganenou jødiske skole og Great Synagogue of Europe for å møte medlemmer av de jødiske samfunnene i Brussel og Antwerpen. 

Torsdag holder den israelske presidenten sin hovedtale for Europaparlamentet på en spesiell plenumssesjon for å markere den internasjonale minnedagen for Holocaust.

Herzog sa i en kort uttalelse før avreise at han i alle disse møtene vil «reise den enorme utfordringen som står overfor Israel og hele Midtøsten, når Iran presser seg frem i sin jakt på atomvåpen, slipper løs terror over hele Midtøsten, og sørger for våpen som brukes mot det ukrainske folket.»

Iran har solgt dødelige droner til Russland for å støtte landets nesten år lange krig mot Ukraina. Disse våpnene har blitt brukt i russiske angrep på ukrainske sivile og infrastrukturområder.

Billedtekst: Israels president Isaac Herzog. Wikipedia.

Shoah - ødeleggelsens dag

 "Ødeleggelsens dag" - Yom HaShoah - er det hebraiske ordet som er gitt Holocaust. Det er ganske så beskrivende på den karastrofen som rammet seks millioner jøder og deres etterlatte. Av de ni millioner jøder som var bosatt i Europa, ble omtrent en tredjedel drept på bestialsk vis. Deriblant over en million barn. Et ondskapens nettverk bestående av over 40.000 fasiliteter i Tyskland og i tyskokkuperte territorier ble brukt for å konsenrere, fange og drepe jøder, ene og alene fordi de var nettopp det, jøder.

Den jødiske profeten Sefanja satte ord på denne delen av den jødiske historien slik: 

"En vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel, en dag med omveltning og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dager med skyer og skodde." (Sef 1,15)

Den lille og eneste jødiske staten som reiste seg i askregnet av Holocaust er i dag er truet med tilintetgjørelse, fra Iran og av islamistiske terrorgrupper. Det er økende antisemittisme og antisionisme fra både høyre- og venstreside i land etter land, og antivaksinemotstandere har på en skammelig måte satt likhetstegn mellom den behandlingen jødene ble utsatt for i mellomkrigstidens og nazitidens Tyskland med de selv påstår at de opplever. Dermed løper de antisemittenes og antisionistenes ærende. 

På Holocaust dagen i dag er det mange grunner for å sørge over tapene av millioner av menneskers liv, og stadig kjempe for at de aldri blir glemt.

Aldri glemme

I dag - på den Internasjonale Holocaustdagen - minnes vi alle jøder som ble utryddet i de forferdelige utryddelsesleirene til nazistene. Her hjemme tenner vi lys og minnes Jaffe-familien, en jødisk familie som var bosatt her på Gjøvik.

Vi må ikke glemme. Høyrenasjonalister marsjerer i gatene i flere norske byer. Antisemittismen brer om seg. Jøder trues i europeiske byer, også i Norge.

Til minne om familien Jaffe og seks millioner jøder

Klokken 12.00 i dag, lørdag 27. januar 2018, tente May Sissel og jeg vår syvarmede lysestake for å minnes familien Jaffe: Samson, Arnold, Robert, Mendel og Ruth, alle bosatt her på Gjøvik - de endte alle sine liv i konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen.

Det var vår lille markering for å minnes alle de seks millioner jødene som ble myrdet av nazistene i ulike konsentrasjons- og utryddelsesleire under 2. verdenskrig. I dag er det Den internasjonale Holocaust-dagen.

Familien Jaffe - far Samson, mor Ruth og deres sønner, ble sendt til Auschwith med fangeskipet Donau 26. november 1942. Ombord i Donau var det 532 norske jøder; 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. Mest sannsynlig ble hele Gjøvik-famlien sendt direkte til gasskamrene ved ankomsten 1. desember.

Familien Jaffe var godt integrert på Gjøvik. Foreldrene drev butikken 'Londonbasaren'. I dag finnes det 'snublesteiner' utenfor stedet slik at vi aldri skal glemme det som skjedde med Jaffe-familien. Navnene deres finnes også på en minnestøtte i byens minnepark.

Billedtekst: Ved siden av den syvarmede lysestaken en jødisk bønnebok.

Den internasjonale Holocaust-dagen: Dramatisk øking av jødehatet i Europa

I dag markeres Den internasjonale Holocaust-dagen. Det skjer med et særdeles dystert bakteppe. Stadig flere jøder forlater Vest-Europa for å reise til Israel. Årsaken skyldes en voksende antisemittisme som gir seg mange skremmende uttrykk. Vår tid ligner mer og mer på tiden før 2. verdenskrig. I følge eksperter har jødene i Europa ikke kjent seg så utrygge som siden den andre verdenskrigen.

The Jewish Agency kan fortelle at antallet jøder som utvandrer fra Vest-Europa til Israel var rekordstor i 2015. 9880 jøder fra ulike vest-europeiske land valgte å emigrere til Israel. Det er det høyeste tallet noensinne. Og flere er på tur. Hele 8000 av disse fra Frankrike alene.

Organisasjonen Anti-Defamation League gjennomførte i fjor en stor undersøkelse vedrørende jødehat i Europa, og slår fast at 37 prosent av de som deltok i undersøkelsen i Frankrike, hadde negative holdninger til jøder. Det økende jødehatet i Frankrike skyldes ikke minst den økende muslimske innvandringen til landet.

9.juli i fjor la Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse frem sin årsrapport og konkluderte med en dramatisk økning i fornærmelser og angrep mot jødiske personer og institusjoner.

Det er interessant å merke seg at mens man gjerne snakker om den grusomme terrorhandlingen mot Charlie Hebdo, nevnes sjeldent angrepet på en jødisk butikk samme dag. Når angrepet mot tidsskiftet Charlie Hebdo nevnes på norsk TV og i norske radiosendinger, så er det taust om angrepet på kosher-butikken i Paris som kostet fire jøder livet.

Men det er ikke bare i Frankrike det skjer. Danmark ble også rammet av jødehatet. Angrepet på synagogen i København der en 37 år gammel jødisk vakt ble drept, minner oss igjen om at jødehatet ikke bare er et fransk problem.

Og tro nå ikke at Norge er et hederlig unntak. Det er vi slett ikke!

Norge logger øverst på statistikken over antisemittisme i Skandinavia, med hele 15 prosent. 570.000 voksne innbyggere i Norge gir uttrykk for antisemittiske holdninger. Det er mye. Drøyt en tredjedel av disse har aldri hørt om Holocaust og tror nazistenes utryddelsesleire er en myte.

Og som om ikke dette er mer enn nok: Mens 3,5 prosent av elevene i ungdomsskolene i Oslo opplever negative hendelser to-tre ganger i måneden på grunn av sin religiøse bakgrunn, er andelen blant jødiske barn hele 33,3 prosent - eller ti ganger høyere.

Dette er Norge. Det er mange grunner til å markere Holocaust-dagen. Dette er en av dem.

Billedtekst: Europeiske jøder på flukt under 2.verdenskrig.

I dag minnes vi Jaffe-familien og befrielsen av Auschwitz

Det var hustrig og kaldt på Gjøvik i dag. Det var det også i Auschwitz på denne dagen for 70 år siden da Den røde arme gikk inn i denne forferdelige konsentrasjonsleiren for å befri fangene.

For den lille gruppen som var kommet til Minneparken i Gjøvik var det naturlig å minnes byens myrdede jøder: Jaffe-familien. De var med på fangetransporten fra Utstikker 1 på Oslo havn, hvor de ble jaget ombord på Donau sammen med 532 andre jøder. Bare ni av dem overlevde, og blant dem er Samuel Steinmann den eneste gjenlevende.

En god venn, Håvald Slåtten, holdt dagens minnetale i et arrangement som Gjøvik og Toten Israelsforening hadde tatt initiativet til sammen med MIFF Gjøvik.

Han kom inn på hvor brennaktuell dagen er med tanken på jødehatet Europa - og Norge - opplever. I dag kommer trusselen, ikke bare fra det høyreekstreme miljøet og nynazister, som marsjerer i våre gater, men også fra islamister. Vi så hva dette hatet fører til i Paris. Drapene på jødene i det jødiske supermarkedet - bare fordi de var jøder - har kommet i bakgrunnen i media. Det sier også sitt. Norske jøder lever i frykt. Skuddene i Bergstien viser hva islamistiske miljøer i Norge er i stand til.

Vi må aldri glemme - men vi må gjøre mer enn det! Vi må reise oss mot jødehatet, stå opp for Norges og Europas jøder, og nekte å bøye oss for ekstremistene. Det er et tankekors at mens Midt-Østen er i ferd med å tømmes for kristne, er Europa i ferd med å tømmes for jøder.

Ved siden av jødene ble også funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede, homofile og romfolk gjenstand for nazistenes grusomme industrialiserte utryddelsespolitikk. De skal heller ikke glemmes i dag.

I dag er det en dag for å gråte. For de seks millioner jøder og andre som mistet sine liv i nazistenes utryddelsesleire. Det er også en dag for å ta et standpunkt - mot hatet, forakten, fornedrelsen og kjempe for det som er oss kjært: livet, friheten, brorskapet og kjærligheten.

Billedtekst: Minnesmerket over de falne i Jernbaneparken i Gjøvik i dag, med bilde av Jaffe-familien, vakre blomster og det israelske flagget. (Foto: May Sissel Hansen)