Saligprisningene oppsummerer livets velsignelse under Guds styre. Grunnleggende for spiritualiteten til det messianske fellesskapet, antar de et delt liv i fellesskapet av Guds styre i stedet for heroiske anstrengelser for å leve dem ut som ensomme individer. Åndeligheten til saligprisningene er "gode nyheter" i den grunnleggende betydningen av ordet evangelium - de fullstendige gode nyhetene om sosial, politisk og økonomisk velvære. De åtte saligprisningene som er oppført i Matteus 5 er derfor ikke bare isolerte åndelige dyder som tilbys Jesu disipler som alternativer som kan velges eller ignoreres i henhold til personlige preferanser. Snarere beskriver de en virkelig messiansk spiritualitet i global forstand. Alle sammen, beskriver en fullt integrert spiritualitet som kjennetegner livet under Guds styre.
1. "Salige er de fattige i ånden ..." En holdning av åndelig fattigdom er grunnleggende for all kristen spiritualitet. Åndelig fattigdom består i å fritt anta den åndelige tilstanden å være et barn i Faderens familie. Det er både holdningen og praksisen med absolutt avhengighet av Gud, å stole på Guds forsyn så vel som Guds beskyttelse. Det er det intime forholdet av fullstendig tillit til Gud som Jesus selv viste så tydelig da han våget å kalle Gud Abba og lærte disiplene sine å gjøre det samme.
Men evangeliene tillater ikke en abstrakt eller åndelig forståelse av denne fattigdommen. Å dele livet sammen i det nye Messias-fellesskapet og leve i radikal avhengighet av Guds forsyn, avskjærer alle våre avgudsdyrkende og materialistiske holdninger og praksiser fra selve røttene. «Å velge å være fattig» (som oversettelsen av Nueva Biblia Española lyder) i en verden orientert i motsatt retning innebærer solidaritet med Jesus – med fattigdommens ånd og praksis som han antok fritt og konkret i sin misjon i verden.
2. "Salige er de som sørger ..." Å leve ut verdiene til Guds styre midt i verden forutsetter nødvendigvis solidaritet med menneskelig lidelse. Det innebærer å leve i sympati (bokstavelig talt "å lide sammen med") med de som lider - ja, fritt påta seg lidelse på vegne av andre. Denne uskyldige og stedfortredende lidelsen er helt sentral i en autentisk kristen spiritualitet.
De gamle testamentets profeter snakket om den frelsende dyden som finnes i uskyldig lidelse som fritt antas på vegne av andre. Men i Jesus møter vi det fulleste uttrykk for denne virkeligheten. Vår identifikasjon med Kristus og vår solidaritet med medmennesker som lider av alle de ulike konsekvensene av ondskap i verden, kaller oss til å ta opp korset, selv på vegne av våre undertrykkere, med full tillit til det Jesu Kristi oppstandelse lover oss – nemlig at vår uskyldige lidelse for andres skyld ikke vil gå tapt i Guds frelsesplan for å gjenopprette skaperverket.
3. "Salige er de saktmodige ..." Saktmodigheten til den tredje saligprisningen er nært knyttet til åndens fattigdom som ble notert i den første saligprisningen. Det inkluderer den indre styrken som gjør oss i stand til standhaftig å motstå syndens press uten å gi etter for dens påstander. Det er evnen til å hardnakket motstå ondskap uten å gjøre vold mot ugjerningsmannen. Denne typen saktmodighet er forankret i vårt håp og vår tillit til Gud. Den saktmodige personen er en som virkelig tror at det onde kan overvinnes med det gode. Det kaller oss til å avvise fristelsen til å hevne oss med enhver form for vold eller gjengjeldelse – å gi avkall på all vold i søken etter rettferdighet og å kjempe mot det onde med «rene hender» og et «rent hjerte». Langt fra å være en ineffektiv strategi, er dette faktisk korsets strategi, unikt og kraftfullt inkarnert av Jesus fra Nasaret.
4. “Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet …” Bibelsk rettferdighet består av sunne relasjoner til Gud og med våre medmennesker i sammenheng med et fellesskap som er helt avhengig av Guds frelsende handlinger, både for sitt liv sammen og for selve dens overlevelse. Bibelsk rettferdighet inkluderer hele spekteret av mellommenneskelige relasjoner og er forankret i Guds trofasthet som gjenspeiles i det felles livet til det menneskelige fellesskapet som bærer hans navn. Denne rettferdigheten er kun synlig i sammenheng med Guds rettferdige (eller rettferdige) styre.
Bibelsk rettferdighet, i motsetning til det som vanligvis kalles gjengjeldende rettferdighet, består i å gi mennesker det de trenger i stedet for det de kanskje fortjener, enten det er belønning eller straff. Av denne grunn leser vi om og om igjen i Skriften om Guds rettferdighet for enker og foreldreløse, for de fremmede i landet og for de fattige og undertrykte. Autentisk kristen spiritualitet uttrykker seg gjennom vår deltakelse i Guds frelsende aktivitet som fører til gjenoppretting av rettferdige forhold mellom mennesker. Det er innenfor dette frelsens fellesskap at "hungeren og tørsten etter rettferdighet" - rettferdige forhold mellom alle - vil bli tilfredsstilt.
5. "Salige er de barmhjertige ..." Det er ved å vise barmhjertighet at vi blir mest lik Gud. Historien om den barmhjertige samaritan gir oss et klart og konkret eksempel på en spiritualitet preget av barmhjertighet. I den grad vi er i stand til å vise barmhjertighet, vil vi være i stand til å motta Guds barmhjertighet for oss selv.
Barmhjertighet i evangeliene betyr for det første å tilgi helhjertet på samme måte som Gud tilgir oss (Matt 18,35). For det andre er å være barmhjertig å uselvisk komme de plagede og trengende til unnsetning. Grensene for denne barmhjertigheten finnes ikke i den som utfører barmhjertighetshandlinger, men i evnen til "nasten" til å motta barmhjertighet. Det Jesus har lært oss om barmhjertighetens natur, understreker ganske enkelt det faktum at en sann kristen spiritualitet er preget av vår villighet til fritt å samle tilgivelse på våre fiender og dele overdådig med de trengende.
6. "Salige er de rene av hjertet ..." "Hjertets renhet" som er tydelig i all autentisk kristen spiritualitet kan sannsynligvis best forstås i lys av Salme 24:3–5:
"Hvem skal bestige Herrens fjell? … De som har rene hender og rene hjerter, som ikke løfter sin sjel til det som er falskt, og som ikke sverger svikefullt. De vil motta velsignelse fra Herren."
Denne hjertets renhet uttrykker seg i handlinger av integritet og i forhold preget av trofasthet. Bibelsk spiritualitet er preget av et nært forhold mellom våre indre holdninger (“hjertets renhet”) og vår ytre praksis (“rene hender”). Å kjenne og oppleve Gud er å adlyde og følge Gud i hans frelsende handlinger, uten delte lojaliteter.
7. "Salige er de som skaper fred." De som arbeider for fred er Guds barn, spesielt i den forstand at de ved å gjøre det er som sin Far, som er fredsstifteren, par excellence. Bibelens Gud hviler ikke i sine anstrengelser for å gjenopprette helhet, eller shalom, til alle områder av brudd i skaperverket. Jesus var fullt ut forpliktet til å gjenopprette fred - forsoning med fiender opptok hans oppmerksomhet gjennom hele hans levetid så vel som i hans død. Aktiviteter orientert mot gjenopprettelse av shalom vil karakterisere alle autentisk kristne spiritualiteter.
8. "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighetens skyld..." Saligprisningene avsluttes med Guds folks uskyldige lidelse. Åndeligheten som de reflekterer var motkulturell, da så vel som nå. Forfølgelse for trofasthet mot Guds rike av rettferdighet og fred var profetenes lodd, den markerte Jesu skjebne, og den fortsetter å karakterisere samfunnet som er trofast mot sitt messianske kall. Bibelsk sett går vitne og martyrium hånd i hånd (marturía er det greske ordet for vitne).
Når vi husker at det har vært flere martyrer i vår levetid enn i noen annen periode av kristen historie, anerkjenner vi den moderne relevansen til saligprisningene og deres betydning for vår forståelse og praksis av autentisk spiritualitet. Dette gjelder for hele kirken, ikke bare for kirken i det globale sør. Dødens krefter – oppstilt som de er mot Gud og hans intensjon om å gjenopprette rettferdighet, fred, frelse og liv i vår verden – minner oss om at åndeligheten til Guds folk er iboende motkulturell.
Åndeligheten til saligprisningene er ikke et uoppnåelig ideal, men snarere en realistisk og synlig gjenspeiling av Ånden og ordene og gjerningene til Jesus fra Nasaret. Saligprisningene uttrykker de sentrale verdiene som preget livet til det messianske samfunnet i det første århundre.
Å følge Jesus er ikke en rent åndelig sak i betydningen å være en indre eller usynlig realitet i disippelens liv. Snarere er disippelskap en synlig og konkret virkelighet som uttrykker seg gjennom holdningene og handlingene beskrevet i saligprisningene.
John Driver (1924 - 2022) jobbet i mange år som misjonær i Puerto Rico, Uruguay, Argentina og Spania og reiste regelmessig til Latin-Amerika, Karibien og Spania for undervisningsoppdrag. Driver var professor ved flere seminarer og anabaptistiske institusjoner i Latin-Amerika. Artikkelen er gjengitt i The Plough som er utgitt av Bruderhof. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
