Individualisme eller nytestamentlig legemsliv

Jesu fødsel er historien om inkarnasjonen. Gud blir menneske. Ordet ble kjød og slo opp sitt telt i blant oss. Slik står det på gresk. Gud i Jesus gjennomgikk en fullstendig menneskelig erfaring fra unnfangelsen til oppstandelsen. Jesus møter oss dermed i vårt kroppslige liv - i vårt arbeid, fritid, familieliv, ja selv i vår søvn. Alt dette er erfaringer Jesus gjorde.

På samme måte, i vår etterfølgelse, må alt det Jesus representerte, bli inkarnert i oss. Jesu liv må få sitt uttrykk i våre liv. Hans liv må leves ut. Vi må leve selve fortellingen, gjøre den levende ved å leve slik Jesus levde. Men et slikt liv kan ikke kun leves på det individuelle plan. Det må leves som legemsliv. For meg blir dette faktum bare større og større. I vår protestantiske sammenheng har det vært en slik sterk understrekning av det indviduelle livet: av meg, av mitt, av mine opplevelser. Men Det nye testamente taler om legemsliv.

I 1.Kor 12,27 leser vi:

"Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer."

Det er som deler av denne kroppen vi sammen uttrykker Kristi liv.

Ofte tenker vi på vår bønn, men glemmer at det ikke bare er vi som ber, men menigheten. Det er ikke bare vår kamp mot det onde, og den onde. Men det er menighetens kamp. Dette uttrykkes av apostelen Paulus på en veldig sterk måte i Efeserbrevet:

"Slik skulle Guds mangfoldige visdom nå GJENNOM MENIGHETEN bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen." (Ef 3,10)

Kristi fylde kommer gjennom menigheten. Det er sammen med alle de hellige at vi ser høyden, bredden, lengden og dybden - ikke alene.

Vi trenger å bevege oss bort fra den enorme fokuseringen på individet, og se legemslivet. Jeg tror at en av årsakene til at mange ikke ser betydningen av den lokale forsamlingen, er at vi ikke har sett betydningen av det nytestamentlige legemslivet, men bare den enkelte, og da i særlig grad min egen stilling innfor Gud.

Når vi oppdager legemslivet starter et helt nytt kapitel i vårt kristenliv.

Å leve i Kristi Legeme og Legemets betydning, del 2

Her fortsetter Watchman Nee's artikkel om Kristi legeme:


Hele Guds tanke har sitt senter i Kristus, og vi er i Ham. Det er ikke bare et spørsmål om Hodet, men også om Kroppen. Pris Herren, den enkelte synder blir frelst. Du begynner som enkeltperson, men du må ende opp som et lem på Legemet. Det er den guddommelige hensikt. Gud arbeider henimot det, og Han nøyer seg ikke med noe annet. Dette er hensikten med korset - det sammensatte Legeme, den sammensatte Kristus; dette Nye Mennesket som innebefatter alle som er i Herren. Dette er hva Gud søker. Vi blir en del av Kristus, vi får del i Kristus.


Du vet at jeg kommer fra Kina- Jeg pleier å forkynne i landsbyer der jeg møter enkle troende, og jeg har for vane å bruke lettfattelige illustrasjoner. Jeg var en gang på et enkelt lite møte med de troende i en landsby. Jeg prøvde å fortelle dem om enheten i Legemet, at det Gud søker er det ene Legemet. Jeg skjønte at det var svært vanskelig for dem å fatte det. Dersom alt dette med å bli født på ny gikk over hodet på Nikodemus, så var spørsmålet om ett Legeme langt over enhver kinesers forstand. De forsto ingenting. "Vi er ikke ett, vi er enkeltmennesker. Hvordan kan vi da være ett?" Jeg ba mye over dette- "Herre, du må gi meg noe så jeg kan vise disse menneskene at de er ett."


En søndagsmorgen vi hadde brødsbrytelse, sa jeg: "Brødre, før vi bryter brødet, vil jeg gjerne at dere skal se godt på det." De visste ikke hva jeg tenkte på, men de så omhyggelig på det. Etter at vi hadde brutt brødet, leste jeg 1.Kor 10. Vi kom til vers 17: "Fordi det er ett brød, er vi alle ett Legeme, for vi har alle del i det ene brød." Så sa jeg: "Er vi ett brød? Det brødet er ett - det var det i hvert fall; men er det fortsatt det? Det er fremdeles ett, det er bare delt opp i flere deler. Dersom dere kunne sette alle stykkene sammen igjen, vil det fremdeles være ett, for de kommer alle fra det samme brødet. Dere kan ikke si at det er to brød. Dere kan brekke det i tusen biter, men det er fremdeles ett brød. Dere kan ikke fornekte sannheten om det brødet fordi det var ett.

I virkeligheten er det umulig å lage dette brødet til ett igjen fordi det er materielt. Men legg merke til at den del av Jesus Kristus som er dere, den delen har aldri vært brutt. På dette grunnlag er dere alle ett. Det er fordi dere alle har del i den ene Herre. Alle er deler av Ham, og Herren kan aldri deles. Han lever fremdeles i Ånden. Dere kan bryte brødet, men dere kan ikke bryte Herren. Derfor er dere ett." Pris Herren, mange av dem fikk lys til å se.
Gud er ikke tilfreds med at vi bare skal være individuelle kristne. Når du tror Herren og har del i Ham, så har det virkelig skjedd noe. Du er blitt et lem på det ene Legeme som Gud prøver å bygge opp. Han er ikke tilfreds med noe individuelt.


Vi kommer nå til den praktiske siden av saken. Gud må først gi oss åpenbaring, så vi kan se hva Han lengter eter. Men hva lengter jeg etter? Søker jeg etter såkalte åndelige opplevelser for min egen skyld? Søker jeg å omvende mennesker for min egen organisasjon? Prøver jeg å omvende mennesker for at de skal bli frelst fra helvete så de kan komme til himmelen? Eller at jeg har sett visjonen av det himmelske Menneske, og arbeider jeg med dette for øyet? For det er noe helt annet. Alt blir forandret - til og med spørsmålet om utfrielse fra synd, om helliggjørelse og seier. Alt sees fra en annen synsvinkel. Jeg blir en del av helheten.


Det er ikke bare snakk om læren om Legemet. Til og med Vatikanet i Rom lærer om det. De tror på èn Kirke fordi de sier at Legemet er ett; men de har sitt eget hode. Det er problemet. De har ikke forstått det. Du kan ikke bare praktisere det som et prinsipp - du kan ikke bare prøve å ta det i bruk. Du må se det. Men har du først sett det, så gjør det at alt blir helt annerledes.

Å leve i Kristi Legeme og Legemets betydning, del 1

Få ting har velsignet meg så mye som Watchman Nee's undervisning om Kristi legeme og den lokale forsamlingen. I to artikler skal vi se på noe av det Nee skriver om dette:

Vi tror at korset er det sentrale og det viktigste verket Gud har gjort. Pris Herren, det er sant! Men vi må huske at korset er et middel for å nå et mål, korset er ikke et mål i seg selv. Det guddommelige middelet er korset, men det guddommelige målet er Legemet. Dersom du kjenner korset på den måten Gud ønsker du skal kjenne det, vil du naturlig finne deg selv plassert i Legemet. Når korset har gjort noe helt konkret i ditt liv, vil du ganske enkelt befinne deg i Legemet. Dersom du ikke gjør det, er det helt klart at korset ikke har utført sitt verk, eller i hvert fall ikke har fullført det. Hva betyr så dette?

Personlig hellighet, som så mange troende legger vekt på og søker, er virkelig dyrebar. Frelsen er virkelig dyrebar. Pris Herren for tilgivelse av synd, for rettferdiggjørelse for Ham, for utfrielse fra syndens makt. Men husk at Guds hensikt var ikke å frelse oss, å gi oss åndelige erfaringer som befrielse og seier i det daglige liv, personlig hellighet og så videre, bare for at vi skulle være hundrevis, tusenvis, ja myriader av individuelle kristne, alle sammen atskilte, uavhengige deler spredd utover denne jorda for Gud. Det er ikke hva Gud søker! Det kan være at Abrahams barn er som havets sand, men de er ikke kristne! Herren mente aldri at kristne skulle være separate enkeltindivider.

Jeg vet ikke om du har sett det eller ikke. Det er veldig lett å snakke. Jeg snakket engang. Jeg er nesten skamfull over å tilstå at i flere år trodde jeg at jeg kjente læren om Legemet, og jeg prøvde til og med å anvende den uten å ha sett tingen selv, realiteten. Å lese en bok om London kan ikke erstatte det å ha vært i London. Å kjenne til kokekunstens regler kan aldri erstatte det å være på kjøkkenet og lage maten. Å kjenne til læren om Jesu Kristi Legeme kan ikke erstatte det å virkelig se det.

Hele problemet i dag er dette. Vi tenker på de kristne som mange personer, enkeltmennesker. Vi tenker på frelse som noe individuelt, vi tenker på hellighet som individuelt, vi tenker på seier og utfrielse i tilknytning til den enkelte. Vi er lykkelige som kristne arbeidere, når de i flokken holder fram med Herren, leser sine Bibler, vet hvordan de skal be, lever rettskaffent og rettferdig, og vet noe om utfrielse fra synd. Men dette er ikke Legemet. Men en dag skjer det noe nytt, og det blir en særlig velsignet dag for deg - en enestående vidunderlig dag. Herren åpner dine øyne så du får se at frelse er med henblikk på Jesu Kristi legeme. Å motta personlig hellighet er med henblikk på Legemet, å motta Den Hellige Ånds kraft er med henblikk på Legemet, å motta en opplevelse av korset er med henblikk på Legemet. Du ser at den guddommelige tanken er Ett Menneske - ikke en mengde små mennesker. Det er ett Menneske - Herren Jesus selv og Hans folk, som utgjør ett Menneske for Gud.

(fortsettes)