I iskald novembervind lørdag ettermiddag, marsjerte i overkant av 100 mennesker gjennom Lillehammers gater, i en bønnemarsj som førte fram til Stortorget, hvor jeg holdt en appell. Det var gripende å møte mennesker som hadde reist veldig langt for å være med på denne stille markeringen foran årets kirkemøte. Alt gikk for seg i rolige og verdige former. NRK var tilstede og sendte fra bønnemarsjen både i Dagsrevyen og Kveldsnytt. Ellers var både lokalpresse og den kristne dagspressen til stede, så marsjen er blitt lagt merke til. Dette var ikke, slik enkelte ville fremstille det, en protestmarsj, men en bønnemarsj. Derfor ble det også bedt utenfor Lillehammer kirke, der hvor starten gikk, og på Stortorget. Det ble sunget bønne- og lovprisningssanger. Vi er nå i en skjebnetid for vårt land. Det er nå striden står, og stride gjør vi først og fremst i bønn.
