Russisk vekkelse, del 2

Her følger andre del av artikkelserien om opprinnelsen til baptismen i Russland:

Nikita Voronin var ekstremt vokal når han delte sin tro med andre. I både samtaler og prekener snakket han regelmessig om frelse ved troen på Jesus, og at den måtte ledsages av at man lot seg døpe på bekjennelsen av sin tro. Det er blitt sagt at hans hjem var et sted 'for konstant bønn og glødende diskusjoner'. Som et resultat av Voronins utadrettede virksomhet begynte ryktene å spre seg om en ny lære blant den russiske befolkningen i området rundt Tbilisi. Folk flokket seg om ham for å høre ham forkynne Guds ord. Gud velsignet Volonin's iver og forkynnelse, og han fikk oppleve å stifte Russlands aller første baptistforsamling noe sted - i Tbilisi.

En av de som ble omvendt i forbindelse med Nikita Voronins tjeneste - og som ble lagt merke til - var Vasilij Pavlov (1854-1924), som her er avbildet. Han var bare 16 år gammel da Voronin døpte ham. Vasilij Pavlov ble et av de første medlemmene av den nye baptistmenigheten i Tbilisi, og allerede som ung viste han hadde en egen forkynnergave og en spesiell evne for å lære nye språk.

Han dro til Tyskland for å studere teologi, og etter å ha vendt hjem ble han så ordinert til pastor. Han preket Guds ord i mange forskjellige byer, og brakte utallige mennesker til tro på Kristus. Gjennom hans tjeneste ble nye menigheter etablert, og fra dem igjen ble det sendt ut nye forkynnere.

Flere år senere var Nikita Voronin først ute med en sangbok: 'Troens stemme'. En samling av 207 salmer og sanger på russisk.

Problemer med Den ortodokse kirke
Voronins aktiviteter ble lagt merke til av Den ortodokse kirkes prester. Når regionale ortodokse ledere sendte guvernøren en liste over 'bråkmakere' som de anbefalte skulle sendes avgårde til isolasjon, var Nikita Voronins navn øverst på denne lista.

I 1887 ble Voronin, hans familie og Vasilij Pavlov innbrakt av politiet og forvist til Orenburg, hvor de levde i fire år under oppsikt av politiet. Etter å ha vendt hjem etter sin første periode av eksilet, ble Voronin på nytt innbrakt til politiet og under tvang forvist på nytt. Denne gangen til Vologda for fem år.

Disse årene i eksil ødela Voronins helse, og i 1905 døde han. Dødsfallet fant sted under en kongress for russiske baptister i Rostov na-Don.

I mellomtiden hadde Martin Kalweit fortsatt gudstjenestefeiringen og forkynnelsen i baptistmenigheten i Tbilisi. Det hjalp ikke at han var utlending. Han ble forvist til Gerusy - nåværende Gori i Armenia. Der levde han under oppsikt av politiet, og fikk ikke lov til å komme sammen med andre troende.

Forfølgelsen til tross - Martin Kalweit levde lenge nok til å glede seg over 50 års jubileet til baptistmenigheten i Tbilisi, samt etableringen av mange andre lignende forsamlinger av gjenfødte baptister og til og med etableringen av en russisk baptistunion.

(fortsettes)

Russisk vekkelse, del 1

Kirke- og vekkelseshistorie er spennende! Her skal du få en liten smakebit av baptistenes historie i Georgia, som også er opprinnelsen til baptismen i Russland, og høre hvordan vekkelsen spredte seg til de andre landene i området:

I 1862 flyttet den tyske baptisten, Martin Kalweit (1833-1918), til Georgia, og slo seg ned i daværende Tiflis, nåværende Tbilisi. Her begynte han å holde gudstjenester for den tysktalende delen av befolkningen. Blant de aller første som omvendte seg og fant frelsen i Jesus, var Nikita I. Voronin (1840-1905), som er avbildet her.

Voronin tilhørte de såkalte molokanerne, eller melkedrikkerne, en gruppering innen Den ortodokse kirke, som understreket betydningen av å leve et liv i enkelhet. Han ble døpt i elven Kura som renner gjennom Tbilisi, 27.august 1867 i ly av nattemørket.

Melkedrikkerne
For å forstå opprinnelsen til baptismen i Russland må man gå litt tilbake i russisk historie og se nærmere på disse molokanerne. Til tross for den dominerende rollen Den ortodokse kirken hadde, var molokanerne etterkommere av pasifistiske bønder som nektet å ta del i militærtjeneste. De stilte også spørsmålstegn ved en rekke sider av ortodoks trosliv. I Den ortodokse kirke finnes det en rekke fastedager gjennom året. Disse bøndene brydde seg ikke så mye om å følge dem til punkt og prikke, og drakk melk også på fastedagene. Det førte til at Den ortodokse kirke satte navnet 'molokanerne' på dem, som kommer av det russiske ordet 'moloko' - melk.

Mokokanerne formet sine egne samfunn, hvor legpredikanter forkynte i deres gudstjenester.

Nikita I. Voronin
En av disse forkynnerne var Nikita I. Voronin. Han var kjent i Tbilisi som en ivrig talsmann for ren kristen tro. Like kjent var han også for sine diskusjoner med de ledende eldste blant molokanerne, som han beskyldte for å mistolke Bibelen når det gjaldt dåpen og andre sentrale temaer.

Det var inn i denne konteksten at Martin Kalweit kom. På slutten av 1800-tallet tilbød russiske myndigheter tyske nybyggere gratis land for de av dem som ville bosette seg i grisgrendte strøk langs de russisk europeiske grensene. De tyske emigrantene ble lovet religionsfrihet og slapp å gjøre militærtjeneste. Kravet var at de skulle holde sin religiøse overbevisning for seg selv.

Martin Kalweit var ikke alene om å forkynne evangeliet. Her befant det seg også mange mennoniter. Deres historie har jeg skrevet om i andre artikler her på bloggen.

Når Voronin endelig møter Kalweit forstår han at den tyske baptisten har se samme synspunktene med hensyn til den bibelske læren, som han selv har kjempet seg til gjennom sine grundige studier av Bibelen som har pågått over lang tid. Selv om de kom fra forskjellige land, anerkjente de hverandre som brødre av samme tro.

Det gikk ikke lang tid før Voronin spurte om ikke Kalweit kunne døpe ham på bekjennelsen av hans tro. Som allerede nevnt skjedde det i ly av nattemørket 27. august 1867. Nikita I. Voronin er så langt vi vet den aller første russer som har kalt seg 'baptist'.

(fortsettes)