De fikk skjellsordet 'duppere', del 4

Pasifisme og ikke-volds prinsipper preget og preger fortsatt The Little Dunker Church. Dette var jo også selve kjennetegnet på anabaptismen. Og det pasifistiske standpunktet kostet mye på 1700 og 1800 tallet, som det gjør det i dag. Kristne medsøsken rister oppgitt på hodet over de som inntar et pasfistisk og ikke-voldelig standpunkt. Mange medlemmer av The Little Dunker Church, og andre anabaptister, mistet sine eiendommer og fikk ruinert sin økonomi på grunn av et lite korrekt politisk standpunkt.

En av dem var den tyske trykkeren, Christopher Sauer II, medlem av den opprinnelige Germantown forsamlingen, mistet alt han eide da han kom til Amerika og ble ydmyket foran alle på grunn av sin overbevisning: 'Hvis en person ikke er god nok til å kjempe for sitt land, hvor gode er de da?', var omkvedet blant folk flest. Et slikt utsagn blottlegger en fordom, nemlig den at man ikke er patriot, om man ikke kjemper med våpen i hånd for sitt land. Det stemte dårlig med medlemmene av The Little Dunker Church. De elsket sitt land, men de ville ikke ta våpen i hånd og drepe andre.

Medlemmene av denne kirken tok Jesu ord på det djupeste alvor:

'Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme?' (Matt 5,43-46)

Medlemmene av The Little Dunker Church var opptatt av Guds rike, og Guds rikes prinsipper, og at disse sto over verdslige regimers lover og regler.

(fortsettes)

De fikk skjellsordet 'duppere', del 3

De opprinnelige Schwarzenau Brethren, organisert i 1708, var sterkt influert av tysk pietisme og av anabaptismen. Krigstretthet, fattigdom og hard motstand fra både protestanter og katolikker er noe av bakteppet for Brødrenes opprinnelse. Hva trodde og hva lærte de så?

Flesteparten av de tidlige Brødrene hadde reformert bakgrunn. De omfavnet pietistenes avstandstagen til formalismen og sakramentalismen de fant i de tre store statskirkene: Den romersk-katolske, Lutherske og Reformerte. Pietistene understreket at tro, gjenfødelse og helliggjørelse er noe som skal erfares og ikke bare forklares av kirkens menn. Dette ble Brødrene inspirert av. De omfavnet også anabaptistenes kjerneverdier:

* Det alminnelige prestedømme
* Stat/kirke er adskilte størrelser
* Frivillig medlemsskap i en menighet - ikke regulert av staten
* Dåp på bekjennelse av tro
* Disippelskap som sentralt for å forstå Jesu lære
* Ikke-volds linje
* Nekter å bære våpen og ta del i militæret
* Adskillelse fra synd og verdslig nytelse

(fortsettes)

De fikk skjellsordet 'duppere', del 2

Det var i årene mellom 1719 og 1733 - år med stor religiøs intoleranse i Europa - at Neue Täufer eller Nybaptistene, kom til Amerika og etablerte mange bosetninger og forsamlinger i Pennsylvania, New Jersey, Maryland, Virginia, og Carolina.                           

For nærværende er det syv kirkesamfunn som kan føre sine røtter tilbake til vekkelsen i Schwarzenau, Tyskland, som jeg skrev om i forrige artikkel: Church of the Brethren, The Brethren Church, Fellowship of Grace Brethren Churches, Conservative Grace Brethren Church International, Dunkard Brethren, Old German Baptist Brethren, og Old Order German Baptist Brethren. Den størte av disse gruppene er Church of the Brethren.

Antietam forsamlingen
De første forsamlingene som disse tyske brødrene grunnla ble for det meste startet opp i det østlige og sørlige Pennsylvania. Store forsamlinger la grunnlaget for nyplantinger. I den sørøstlige delen av i den store Cumberland dalen, var de såkalt Antietam Brødrene, opprinnelig et misjonsprosjekt sprunget ut fra forsamlinger i det østlige Pennsylvania. På bildet ses bygningen til forsamlingen i Antietam, som ble reist i 1892. Denne menigheten hadde flere hundre medlemmer og opplevde stadige vekkelser. Medlemmene var spredt over store landområder.

Til å begynne med kom disse tyske brødrene sammen i hjemmene inntil de ble så mange at de til slutt måtte bygge egne forsamlingshus. Det første ble bygget 1795. Et av de eldste forsamlingshusene er huset knyttet til forsamlingen i Manor, bygget i 1839. Det er fremdeles i bruk!

I 1838 og 1857 ble de første årskonferansene for disse brødreforsamlingene holdt.

(fortsettes)

De fikk skjellsordet 'duppere', del 1

Har du hørt om Little Dunker Church? Kanskje ikke. Det er ikke så merkelig. De hører med blant de mindre kjente av anabaptistenes grupperinger, men har likevel en veldig spennende historie, som bør fortelles!

Nå er det ikke uvanlig at enkelte navn har sin bakgrunn som skjellsord eller klengenavn. Ordet 'anabaptist' betyr 'gjen-dåp'. Så en anabaptist var dermed en 'gjendøper'. Ordet ble brukt for å snakke foraktelig om kristne med et annet dåpssyn enn det som var det vanlige i majoritetskirkene. For de som var en del av døperbevegelsen så var det jo ikke snakk om gjendåp, siden man ikke anerkjente dåp av spedbarn som rett dåp i følge Det nye testamente. Dåp handlet om dåp av mennesker som ble døpt på bekjennelsen av sin tro. Ordet 'dunker', betyr å 'duppe'. Klengenavnet fikk de på grunn av sin dåpspraksis. De døpte med full neddykkelse. I motsetning til de som 'overøste' dåpskandidaten med vann på hodet.

Bildet er fra et typisk 'dunker' møte. I deres møtesaler finnes det ingen talerstol, men et bord. De samles rundt bordet. Bak dette langbordet sitter menighetens eldste, og hver av dem tar sin runde med å forkynne Guds ord.

Schwarzenau
Vi må til Schwarzenau i Tyskland til året 1708, til områdene rundt elva Eder, hvor det hadde brutt ut en vekkelse. Folk som kom til tro ble så døpt i de omkringliggede elvene og bekkene. Dåpspraksisen var annerledes enn den vi er vant med. Dåpskandidaten ble dukket under tre ganger, i stedet for en. De som sluttet seg til gruppen av nye kristne kalte de seg Neue Täufer, 'nybaptister'.

Også denne gruppen av Døperbevegelsen ble forfulgt i Europa, og kom over til Amerika. De slo seg ned langs elver, slik at det var lett for dem å kunne døpe de som kom til tro. Typisk nok fikk menighetene navn etter stedene de bosatte seg: Beaver Creek, Yellow Creek, Lost Creek, Marsh Creek, Pike Run, Spring Run, Trout Run, Blue River, Eel River, West Eel River, Little River, Valley River, Falling Springs, Roaring Springs, eller Three Springs.

I denne serien skal vi se nærmere på denne gruppens historie og teologi. Den er ikke behandlet i min nye bok om anabaptistenes historie og teologi, fordi den oppstod på 1700-tallet og den tidsperioden dekkes ikke i boken: 'En tro verd å dø for'.

(fortsettes)