I et nytt innlegg på sin Facebook-profil, etterlyser Svein Magne Pedersen en større grad av ydmykhet når det gjelder disse spørsmålene. Det er jeg helt enig med han i, det etterlyser jeg selv. Derfor blir jeg forundret når han kaller de som stiller ham spørsmål, for motstandere. Jeg er ikke motstander av helbredelse, jeg tror fullt og fast på at Jesus helbreder. Det jeg etterlyser er større ydmykhet og forsiktighet i møte med mennesker som lider. Jeg etterlyser det sjelesørgiske aspektet, hvordan vi møter mennesker som ikke blir helbredet. Dette vil ikke Svein Magne Pedersen svare på. Han slår fast at han har 47 års erfaring i denne tjenesten, og mener hans "motstandere viser svært lite kunnskap om emnet." Dette er hans egne ord. Svein Magne Pedersen skriver videre: "De viste at her hersket det mye "åndelig analfabetisme" på dette området."Senere i artikkelen skriver han at det finnes "mange åndelige forståsegpåere som også burde få seg en dukkert i "Jordan" slik at åndelig stolthet kunne begraves i det samme "vann" som Syrias populære hærfører." Det er ikke mye ydmykhet å spore i Svein Magne Pedersens utfall mot kristne som mener noe annet enn han. Han sitter med fasit, han har løst lidelsens gåte. Vi har ikke forstått noe som helst.
I sin artikkel mener Svein Magne Pedersen at en av årsakene til dette, er at våre teologiske høyskoler ikke underviser om emnet. Jeg kjenner ikke våre teologiske institusjoner godt nok til å si at Pedersen har rett i dette, men jeg er enig med ham i, at emnet sykdom og helbredelse er absolutt noe vi bør studere nærmere. Men det er et spørsmål om ikke også måten vi utøver forbønn for syke på, burde vært et eget emne. Ikke minst gjelder det måten vi behandler kronisk syke, som ikke blir helbredet. At andre kristne stemples som analfabeter, er bare trist lesning.
