Et bønnesjal og min kjærlighet til Israel

'Alt som ikke er stjålet, dukker opp igjen'. Jeg husker min mor sa det. Og i dag dukket bønnesjalet opp igjen som jeg kjøpte på min første tur til Israel i 2002. Det var sporløst forsvunnet lenge. Vi har lett høyt og lavt, og jeg regnet med at jeg hadde glemt det igjen et eller annet sted jeg har vært å talt hvor vi har bedt for Israel.

Jeg er glad for å ha funnet det igjen! Nylig kunne Holocaust senteret offentliggjøre en undersøkelse som viser at tre ganger så mange nordmenn sympatiserer med palestina-araberne som med Israel i Midt-Østen konflikten. Og støtten til Israel er synkende.

Min kjærlighet til Israels land og folk er ikke blitt mindre. Den er basert på Guds ord og de evige løftene Gud gav jødene, ikke på skiftende israelske regjeringer og deres politikk. Jeg kan ikke støtte alt hva disse regjeringer måtte finne på, men jeg holder fast ved det Gud har gitt lovnader om. Og Gud holder hva Han lover! "De som Herren har fridd ut skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte". (Jes 35,10) Hvor skal de vende tilbake? Til det land som Gud ga dem et evig løfte om! Og løftet gikk i oppfyllelse i 1948. Det at Israel fikk sitt land tilbake er en garantist for at Gud også holder sine løfter til oss, de hedningekristne. For om Gud ikke holder det Han gav Israelsfolket løfter om, da kan heller ikke vi stole på at Han holder det Han har gitt løfter om til oss. 


Men nå èr Gud til å stole på! Og bønnesjalet minner meg om å be for Israel.