onsdag, juni 06, 2012

Et bønnesjal og min kjærlighet til Israel

'Alt som ikke er stjålet, dukker opp igjen'. Jeg husker min mor sa det. Og i dag dukket bønnesjalet opp igjen som jeg kjøpte på min første tur til Israel i 2002. Det var sporløst forsvunnet lenge. Vi har lett høyt og lavt, og jeg regnet med at jeg hadde glemt det igjen et eller annet sted jeg har vært å talt hvor vi har bedt for Israel.

Jeg er glad for å ha funnet det igjen! Nylig kunne Holocaust senteret offentliggjøre en undersøkelse som viser at tre ganger så mange nordmenn sympatiserer med palestina-araberne som med Israel i Midt-Østen konflikten. Og støtten til Israel er synkende.

Min kjærlighet til Israels land og folk er ikke blitt mindre. Den er basert på Guds ord og de evige løftene Gud gav jødene, ikke på skiftende israelske regjeringer og deres politikk. Jeg kan ikke støtte alt hva disse regjeringer måtte finne på, men jeg holder fast ved det Gud har gitt lovnader om. Og Gud holder hva Han lover! "De som Herren har fridd ut skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte". (Jes 35,10) Hvor skal de vende tilbake? Til det land som Gud ga dem et evig løfte om! Og løftet gikk i oppfyllelse i 1948. Det at Israel fikk sitt land tilbake er en garantist for at Gud også holder sine løfter til oss, de hedningekristne. For om Gud ikke holder det Han gav Israelsfolket løfter om, da kan heller ikke vi stole på at Han holder det Han har gitt løfter om til oss. 


Men nå èr Gud til å stole på! Og bønnesjalet minner meg om å be for Israel.

4 kommentarer:

Kjetil sa...

Hei!

Jeg begynte å lese bloggen din for ca 3uker. Takk for mange spennende blogginnlegg!

Jeg har et spørsmål til blogginnlegget over. Hvordan vet du at Jes 35,10 handler om jødene/Israel?

Når jeg leser Jes 35,1-10 finner jeg det mer rimelig å anta at det er snakk om de som tror på Jesus (eneste Veien, Sannheten og Livet)?

I de neste avsnittene har jeg limt inn nevnte bibelvers. Mine kommentarer er i parantes.

"Ørken og tørt land skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre.

Som liljen
skal den blomstre
og juble, ja, rope av fryd.
Libanons herlighet har den fått,
Karmels og Sarons glans.
De skal få se
Herrens herlighet,
vår Guds glans.

Styrk de slappe hender, gjør de ustøe knærne sterke!

(Jesus' nestekjærlighetsbud. Et bud vi har fått mens vi venter på Ham)

Si til de urolige hjerter:
Vær sterke, ikke redde!
Se, deres Gud!
Han kommer med hevn,
med gjengjeld fra Gud.
Selv kommer han og frelser dere.

(Når Jesus kommer igjen er det de Jesus-troende (Joh. 3,16) som blir frelst. Ergo er "dere" de kristne i denne teksten)

Da skal blindes øyne åpnes
og døves ører lukkes opp.

(DA skal= når Jesus kommer igjen; se avsnitt over.

At blinde ser og lamme springer er jo ikke en realitet idag)

Da skal den lamme springe som en hjort,
og den stummes tunge skal juble.
For vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarken.

Glødende sand blir til innsjø,
det tørste land til kilder med vann.
Sjakalers boplass blir et hvilested
hvor gresset gror mellom rør og siv.

(Ørken, glødende sand, sjakalers boplass passer med beskrivelsen av den verden vi lever i idag. "Blir til" beskriver noe perfekt: Himmelen/Når Jesus kommer igjen.

Og der skal det være en vei,
Den hellige vei skal den kalles.
På den skal ingen uren ferdes.
Den skal være der for dem.
Ingen som går på veien,
selv ikke dårer, skal gå seg vill.

(De som tror på Jesus er rene overfor Gud på grunn av troen på Jesus. Dermed er de de Jesus-troende som skal ferdes på Den hellige vei (Den Hellige vei = Jesus)

Men der skal det ikke være noen løve,
rovdyr skal ikke gå på den,
de skal ikke finnes mer.
Men de som er løst ut, skal gå der,

de som Herren har fridd ut,
skal vende tilbake.

("Løst ut, fridd ut". Jesus er vår forløsning.

Gud blåste liv i mennesket. Jesus har fridd oss ut fra vår velfortjente straff. En gang skal vi få vende tilbake til Han som skapte oss.)


De kommer til Sion med jubel,
med evig glede om sin panne.
Fryd og glede griper dem,
sorg og sukk må flykte"

(Evig glede. Passer dette for jødene? Høres mer ut som når vi skal få være sammen med Gud for evig?)

Jeg har på ingen måter "låst meg fast" på hva disse versene handler om, men finner på nåværende tidspunkt det nærliggende å anta at det handler om oss kristne og når Jesus kommer igjen.

Håper du kan dele noen av dine tanker om dette :)

Bjørn Olav sa...

Profeten Jesaja talte inn i tre historiske epoker. Kapitel 1-39 er et domsbudskap til israelittene i det åttende århundre. Jesaja varsler Guds dom over israelsfolkets avguderi og umoral. Guds dom kom fort, faktisk allerede mens Jesaja levde. Den andre epoken innebefatter kapitel 49-55, og handler om den trøst Gud vil gi de fremtidige generasjoner som ville oppleve harde tider. Siste epoke er beskrevet i kapitel 56-66, og handler blant annet om de formaningene de gis etter å ha vendt tilbake fra fangenskapet. Det er i denne perioden at templet gjenreises.

Selv om disse ordene i første rekke gis til Guds utvalgte folk, jødene, så opplever vi også velsignelsen av dem.

Kjetil sa...

Med tanke på den kunnskapen vi har idag fra NT; hvordan kan du så tilsynelatende enkelt avvise at profetien i 35,10 handler om Jesu tilbakekomst, samtidig som du fastslår at profetien i 35,10 handler om opprettelsen av staten Israel i 1948..?

Kap. 35; mener du det beskriver dagens Israel?

Bjørn Olav sa...

Profeten Jesaja taler jo først og fremst inn i en jødisk kontekst.