Jesu undervisning om bønn i Bergprekenen i jødisk kontekst, del 4

Jesus går nå fra det ytre til den indre bønnens liv, i det neste Han har å si om bønnen i Bergprekenen. Han kaller den 'lønnkammerbønnen', den som bes i det skjulte, der ingen andre hører deg enn Gud: "Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far, som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare." (Matt 6,6) Vi merker oss Jesu ord: "og lukk din dør", med andre ord: Finn deg et sted hvor du er alene og kan være uforstyrret. Det kan være et fysisk rom, som Jesus snakker om her, men det kan også være et bønnested ute under himmelhvelvet. Poenget er avsondretheten! Man trekker seg fysisk tilbake, gjør retrett! 

Lønnkammeret er selve navet i en kristens liv, det skjulte kraftsenter. Det er her bønnekampene utkjempes.

For de som hørte Jesus denne dagen oppe på høydedraget i Galilea gikk nok tankene til bruken av det jødiske plagget: tallit eller på norsk: bønnesjalet. 

Flesteparten av jødene på den tiden hadde ikke den luksusen det er å ha et eget rom, men de fleste gudfryktige jøder hadde et sjal, en talit, et klede med fire hjørner, med dusker i hvert hjørne. 

En 'talit katan' er en liten talit eller bønnesjal som bæres under klærne. Det kan hende at du har lagt merke til at de knytede duskene henger utenfor beltet. En større talit er vanligvis brukt seremonielt i synagogen under bønnen. Den er vanligvis båret forsiktig drapert over skuldrene, men til gitte tider under bønnen, er den dratt opp over hodet, slik at bederen er totalt omgitt av bønnesjalet. Dette er nå blitt til et sted for total intimitet med Herren. Verden er stengt ute, og bønnen er bare mellom personen og hans Gud.

Rabbineren Goldie Milgram har sagt det slik: "Bønnesjalet er et flyttbart åndelig hjem." Vi leser om bønnesjalet i 4.Mosebok 15,38-39: "Tal til Israels barn at de skal gjøre seg dusker på kantene av sine klær, slekt etter slekt, og de skal sette en blå snor på hver enkelt dusk. Slike dusker skal dere ha, når dere ser på dem skal dere komme i hu alle Herrens bud og holde dem og ikke fare hit og dit og følge etter deres eget hjerte og øye, som lokker dere til hor."

fortsettes

Et bønnesjal og min kjærlighet til Israel

'Alt som ikke er stjålet, dukker opp igjen'. Jeg husker min mor sa det. Og i dag dukket bønnesjalet opp igjen som jeg kjøpte på min første tur til Israel i 2002. Det var sporløst forsvunnet lenge. Vi har lett høyt og lavt, og jeg regnet med at jeg hadde glemt det igjen et eller annet sted jeg har vært å talt hvor vi har bedt for Israel.

Jeg er glad for å ha funnet det igjen! Nylig kunne Holocaust senteret offentliggjøre en undersøkelse som viser at tre ganger så mange nordmenn sympatiserer med palestina-araberne som med Israel i Midt-Østen konflikten. Og støtten til Israel er synkende.

Min kjærlighet til Israels land og folk er ikke blitt mindre. Den er basert på Guds ord og de evige løftene Gud gav jødene, ikke på skiftende israelske regjeringer og deres politikk. Jeg kan ikke støtte alt hva disse regjeringer måtte finne på, men jeg holder fast ved det Gud har gitt lovnader om. Og Gud holder hva Han lover! "De som Herren har fridd ut skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte". (Jes 35,10) Hvor skal de vende tilbake? Til det land som Gud ga dem et evig løfte om! Og løftet gikk i oppfyllelse i 1948. Det at Israel fikk sitt land tilbake er en garantist for at Gud også holder sine løfter til oss, de hedningekristne. For om Gud ikke holder det Han gav Israelsfolket løfter om, da kan heller ikke vi stole på at Han holder det Han har gitt løfter om til oss. 


Men nå èr Gud til å stole på! Og bønnesjalet minner meg om å be for Israel.