Minn meg om at en kjærlighet venter meg!

Fransiskanermunken Thomas av Celano, den aller første til å skrive en biografi om den hellige Frans av Assisi, som også var poet skrevet følgende dikt om døden, her i min oversettelse: "Slipp ikke taket i meg den dagen!" Det er også min bønn!

Jeg stemmer også i med karmelittnonnen Alice-Aimee av Jesusbarnet i et dikt over samme emne, også i  min oversettekse: "Om jeg frykter - hvorfor ikke? - påminn meg ganske enkelt om dette: at en kjærlighet venter meg."

Presten, poeten og sangeren Gregers Lundh skriver så sterkt og befriende om døden og håpet om det evige liv: "Døden er å slukke lampen når morgengryet kommer".

For Frans av Assisi var Jesus alt

Frans av Assisi sentrerte hele sitt liv rundt Jesus Kristus. Han beskrev hensikten med sitt liv på følgende måte: "å gå i vår Herre Jesu fotspor og følge Hans lære."

Thomas av Celano, en av hans tidlige biografer skrev:

"Brødene som levde sammen med ham vet at daglig, ja konstant, var navnet Jesus på hans lepper. Han var alltid sammen med Jesus, Jesus var i hans hjerte, Jesus var i hans munn, Jesus var i hans ører, Jesus var i hans øyne, Jesus var i hans hender. Han bar alltid Jesus i hele sin kropp."

Apostelen Peter skriver:

"For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, hans om ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig." (1.Pet 2,21-23)