Aktuell problemstilling: Simoni

Beretningen om trollmannen Simon i Apostlenes gjerninger har fått fornyet aktualitet. Denne trollmannen hadde vært vitne til vekkelsen i Samaria, og var kommet til tro. Han ble veldig fascinert av de tegn og undergjerninger som fant sted. Lukas forteller at etter at han var blitt døpt, 'holdt han seg stadig til Filip og var overveldet av de tegn og mektige gjerninger han så.' (Apg 8,13)

Når så apostlene kommer ned fra Jerusalem for å se det som hadde skjedd gjennom evangelisten Filip, la de hendene på de nydøpte for at de skulle få del i Den Hellige Ånd. Da leser vi følgende:

'Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: 'Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den Hellige Ånd.'  (Apg 8,19)

Hva er apostlenes reaksjon på dette? Tar de imot pengene? Lar Guds gave seg kjøpe? Kan man ofre penger for å få del i det Gud vil gi?

Dette er veldig relevante og aktuelle spørsmål.

La oss høre hva Guds ord har å si om dette:

'Men Peter sa til ham: Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! Du har ingen arvelodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud. Omvend deg fra denne ondskapen din , og be til Herren, så kanskje han vil tilgi deg det du tenker i ditt hjerte...' (Apg 8,20-22)

Denne synden - at man tror at man kan kjøpe Guds gave for penger, har kirken til alle tider kalt 'simoni', til minne om denne trollmannen.

Skal vi holde oss til Guds ord - og det skal vi - så kan ingen ting, absolutt ingen ting, i Guds rike kjøpes for penger. Verken helse, frelse, beskyttelse, tjenestegaver. Alt gis gratis av bare nåde.

Synden 'simoni' fikk kanskje sitt grelleste uttrykk med avlatshandelen i sen-middelalderen.

Han som utga seg for å være noe stort

Innimellom bladene på en bok jeg fant her om dagen, fant jeg en kopi av en artikkel skrevet av en av Norges fremste bibellærere og oversettere, Oddvar Nilsen. Den handler om trollmannen Simon. Om ham heter det i Apg 8,9: 'Han utga seg selv for å være noe stort'.

Om dette verset, skrev nå avdøde Oddvar Nilsen:

'Trollmannen Simon er dessverre ikke alene om det. Til alle tider har det vært folk som har utgitt seg for å være noe stort. At man utgir seg for det, er et tegn på at man ikke er det. Det er bare noe man prøver å få andre til å tro. Trollmannen satte folket i Samaria i stor undring med sine kunster, men for en tid så det ut til at han skulle bli glemt. Evangelisten som kom til byen, Filip, forkynte Kristus for dem, og det ble stor glede i byen. Dette var noe helt annet enn Simons trolldomskunster.

Filip tok ikke opp noen kamp mot trollmannen. Han prøvde ikke å overbevise ham om at han tok feil, da han mente at han var så stor. Han argumenterte ikke. Argumenter er ofte de svakeste av alle våpen. Kristendommen kom ikke til Samaria for å utkjempe en kamp mot trollmannen Simon. Hva gjorde Filip? Han forkynte Kristus. Simon hadde prekt på seg selv. Filip gjorde ikke det. Han talte bare om Kristus. Det var ikke ved utspekulerte argumenter evangeliet seiret, men ved at det fikk fritt løp til å bevise sin styrke.

Solen trenger ikke å diskutere med lampelyset. Den bare skinner, så finner vi ut at det trengs ikke kunstig lys.

La ditt lys skinne for menneskene, så de ser dine gode gjerninger, og priser din Far i himmelen. Da blir det smått, alt det som virker stort i menneskers øyne'.