Hva kan vi lære av de apostoliske teamene, del 2

Her følger den andre artikkelen om noen av medlemmene av de apostoliske teamene som fulgte Paulus. I den første artikkelen skrev jeg om Tykikus. Jeg fortsetter med å skrive om ham:

Vi skal se litt nærmere på hvordan Paulus beskriver Tykikus: "Tykikus, vår kjære bror, trofaste tjener og medtjener i Herren ..." (Kol 4,7)

Det er tydelig at Tykikus er en person Paulus har stor hengivenhet for. Hans karakter, livsstil og kjærlighet til Kristus knyttet sterke bånd mellom dem. Tykikus hadde også en stor omsorg for både arbeidet Paulus utførte, og for helsen til Paulus. Han var følsom for de praktiske behovene apostelen hadde og forsøkte å dekke dem så langt det var mulig. Å være noen som beskrives som "trofast tjener ..." viser at Tykikus var en uselvisk person, hjelpsom og snill. Ingenting var "for mye" for Tykikus. En tjenende ånd var selve "varemerket" for hans liv.

Men Paulus er ikke ferdig med dette. Han kaller også Tykikus for "trofast". Med de ordene beskriver apostelen at Tykikus var en som brydde seg om mennesker. Han var forkynner, men også en oppmuntrer, en som utøvde en stor tjeneste i det å trøste og utfordre. Tykikus hadde de troende på sitt hjerte.

Tykikus var trofast mot Guds ord og mot Kristi forsamling. Han var derfor den rette personen å sende til Kolossæ, i en tid da vranglærere banket på døren til denne menigheten. Tykikus underviste i sannheten, i den apostoliske lære, trofast, som en medtjener, i lojalitet til misjonsbefalingen.

For Paulus var Tykikus også en "medtjener". I dette ordet ligger det en dyp mening. Først beskriver det jo Tykikus som en kollega, et medlem av teamet. Tykikus var ikke ute etter å ta vare på egen rykte, eller mele sin egen kake. Han var del av noe større, av en sammenheng. Han arbeidet for Guds rike, ikke egen interesse. Han var glad og fornøyd med å tjene apostelen Paulus. Det i seg selv var belønning nok.

Det er vel slik med mange av oss. I møtet med noen av Kristi disippler, som lever et så rikt liv sammen med Ham, er det en velsignelse bare å være i deres nærhet. Slik var det også for Tykikus i forhold til Paulus.

Men det er viktig å merke seg dette. Paulus så ikke på Tykikus som sin personlige tjener. Tykikus var en medtjener i Herren.

I neste artikkel møter vi Onesimus.

Om du klikker på kartet får du det opp i et større format. Det er ganske interessant om du har interesse av å studere misjonsreisene til Paulus nærmere.

Hva kan vi lære av de apostoliske teamene, del 1

Jeg studerer aposteltjenesten for tiden, og i den forbindelse har det vært interessant å se nærmere på det team av medarbeidere som var rundt apostelen Paulus. Hvem var disse menn, og hva kan de lære oss om etterfølgelsen av Kristus og radikalt kristent liv?

Mot slutten av det bemerkelsesverdige brevet til den kristne forsamlingen i Kolossæ, skrevet mens apostelen Paulus sitter fengslet i Rom, navngir Paulus syv menn som har assistrert ham på den tiden. I en serie artikler skal vi se nærmere på disse syv. Den første som navngis er:

Tykikus

Om ham heter det: "Tykikus, vår kjære bror, trofaste tjener og medtjener i Herren, skal fortelle dere alt nytt om meg." (Kol 4,7)

Tykikus kom fra Efesos, og hadde vært en nær medarbeider av Paulus i mange år, når dette skrives. Han hadde vært i samme reisefølge som apostelen og var en del av det apostoliske teamet til Paulus. Skulle vi beskrive ham med et ord måtte det bli ordet "tjener". Tykikus hadde vært sammen med Paulus som en representant fra de hedningekristne forsamlingene, når den innsamlede gaven skulle bringes til forsamlingen i Jerusalem. Han fulgte Paulus så langt som til Milet. Tykikus var også den som var kurer for Efeserbrevet, og som sannsynligvis også var kurer for 2.Korinterbrev, sammen med Titus.

Tykikus ble sendt til Kreta for å tjenestegjøre der sammen med Titus. Han arbeidet også i Efesos, og etterfulgte muligens Timoteus. Han hørte med blant de aller første som risikerte livet sammen med Paulus på hans tredje misjonsreise. Nå blir han sendt ut av apostelen til Kolossæ for å utføre et oppdrag der. Han skal oppdatere forsamlingen der om apostelens virksomhet. Det er tydelig at det er viktig at de første menighetene var oppdaterte på hva som skjedde med den apostoliske tjenesten. Tross alt var den jo helt grunnleggende i pionerfasen for etableringen av en kristen forsamling. Vi leser følgende i Ef 2,20:

"Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen."

(fortsettes)