De siste dagene har jeg skrevet noen artikler om Iona. Den første handlet om våren som er kommet til Indre Hebridene, og det gir jo oss et håp om at den er i anmarsj også for vårt vedkommende som ligger litt lenger nord. I går fikk jeg bilder derfra som viser at lamminga alt er i gang! Du ser de første lammene som er født i år (klikker du på det lille bildet får du en større variant).
Vi må tilbake til år 563 for å finne røttene til Iona. Det var det året munken Columba kom med båt fra Irland og grunnla det første klostret her. Klostret Columba grunnla fikk stor innflytelse og ble utgangspunktet for misjonsreiser også videre innover fastlandet. I tillegg til denne misjonsvirksomheten produserte også irske munker unike bibelhåndskrifter med ganske så avanserte farge- og skriftteknikker på et svært høyt kunsterisk nivå.
Det er fra det 11 århundre at Benedikts regel ommføres i klostret på Iona, og benediktinske munker tar gjennom århundrene imot pilegrimer som søker hit i dette unike øylandskapet. Noen har sagt om Iona:
"Når man er her på øya, kjennes det som om det eksisterer kun en tynn og lett gjennomtrengelig hinne mellom denne verden og den neste, her berører himmel og jord hverandre."
Ja, det finnes virkelig noen steder hvor himmelen er mer åpen enn andre. Iona er et slikt sted. Jeg drømmer om dagen da jeg kan komme hit og oppleve et av disse "hellig-stedene", hvor man må ta av seg på beina og trå varsomt. Vi trenger slike rom i dag, hvor alt skal gå så fort at vi knapt henger med. Da kan kanskje historien være oss til hjelp? At vi ser det lange livs far.
Det har vært sterke bånd mellom Iona og Norge i mange hundre år. I forbindelse med opprettelsen av erkebiskopsetet i Nidaros i 1153 og frem til unionstidens begynnelse i 1319, lå klosterkommuniteten på Iona innenfor Nidaros bispedømme. Dette bispedømmet inkluderte da både Shetland, Førøyene, Hebridene og Isle of Man. Her ligger også flere av Norges konger begravd.
