Grågåstoget flyr mot nord.
Ploger over himmelranda
som et levende reip som
bukter seg og eter seg vei.
De er en tone som flytter seg.
Over hav og vidder og øde fjell.
Vingene ror og ror og ror
over himmelhavet,
og pløyer seg vei nordover.
Stadig nordover.
Fem tusen drøye kilometer.
Til et vatn i en dal.
Der nord.
Mens snøen enda ligger i fjella,
slår at par seg ned.
I klamme og hete sommernetter
har de to drømt
om et fjellvatn
nord i verda.
Over opprørt hav
ser de kjenning av land.
Gjøvik før det dages av mai
Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar