Hvordan kan en livsregel skrevet av en munk i det 6.århundre fremdeles forvandle mange menneskers liv og hverdag? Hellige Benedikts regel eller guide til det kristne livet, løfter frem et liv preget av bønn, den hellige lesningen, og menuelt arbeid hvor man avlegger løfter om å levet et liv i stabiliet, lydighet, omvendelse og transformasjon. Benedikts regel er grunnlagt på den praksis som består i å lytte til Gud og til alt Guds liv. Den hellige Benedikt oppmuntrer oss til ikke å ha noe annet fokus og ikke foretrekke noe annet enn Kristus.
En har sagt det slik: 'Benedikts regel tar hverdagens jord og støv og forvandler det hele til skjønnhet.'
Ordet 'regel' kommer fra det latinske ordet 'regula' som på godt norsk betyr 'å regulere'. Mange moderne mennesker stritter i mot, og tror at dette innebærer noe regid, en slags tvangstrøye. Men det er tvert om det motsatte. Det å gi hverdagene en god rytme - en bønnens rytme - gir stor frihet. Å følge en regel er å følge "livets vei" (Salme 16,11).
En regel, lik 'livets vei', må læres og integreres over tid. Det er ikke slik at vi ser den med det samme. Den krever at vi setter det ene beinet foran det andre i den hensikt å nå et mål.
Benedikts regel var opprinnelig skrevet for å tjene noen få fellesskap eller kommuniteter i det sjette århundres Italia og kunne lett ha gått tapt, som hundrevis av lignende dokumenter uten tvil ble. Men det gikk ikke tapt, men ble en åndelig klassiker og en av de mest viktige tekstene i den vestlige sivilisasjonen. Historien om Benedikts regel er historien om hvordan en bevegelse av små kommuniteter innen kristenheten endret landsskapet i verden for alle. Denne bevegelsen eksisterte før Benedikts regel ble skrevet, og hadde spirt frem i den syriske og egyptiske ørkenen i det fjerde århundre. Der hadde menn og kvinner som lengtet etter å kjenne det sanne livet i Kristus hengitt seg selv til bønn, søkt stillheten. Det er den gode arven fra disse Benedikt løftet frem.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar