Augustin sier at lengsel etter lykke er menneskets mest grunnleggende impuls. Ingen tviler på dette. Gud har lagt denne lengselen ned i oss for at vi skal lengte etter han. For det er han som er selve lykken.
Gud er gleden, han er den fullkomne lykksaligheten. Den som finner Gud, får del i hans lykksalighet. Lengselen etter Gud er skrevet inn i vår natur. Men mange vet ikke hvem lengselen deres er rettet mot. Derfor søker de lykken der den ikke finnes.
Rett livet ditt inn mot Gud. Jo dypere du er deg bevisst at han er alle tings opphav og mål, jo mer blir du et virkelig menneske. Da får du oppleve at kjærligheten til Gud 'passer' for deg. Den gjør deg godt, den får deg til å blomstre. Gud og mennesket er ikke rivaler, slik mange humanister påstår. Gud er nettopp menneskets fullendelse.
Livet ditt blir bare lykkelig og salig i den grad det er en lengsel og streben etter Gud, en 'vandring' mot Gud. Å lete og strebe etter noe annet, vil alltid føre til skuffelse.
Det er underlig og vidunderlig at lengselen etter Gud innebærer både så mye smerte og så mye glede. Når vi blir klar over vår manglende evne til å elske Gud av hele vårt hjerte, kan dette vekke en dyp lengsel etter ham. Det gjør vondt å lengte, men samtidig gjør det oss lykkelige. For denne lengselen er et tegn på at vi er blitt berørt av Gud.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid 1994, side 124
Foto: Pixabay
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar