Inntil for noen få dager siden var navnet Lore Weber (bildet) (1936-2020) helt ukjent for meg, men så var jeg så heldig å lese et minneord om henne i et tidsskrift jeg abonnerer på, 'The Plough', skrevet av Chris Zimmerman. Jeg vil gjerne få dele det med deg og derfor har jeg oversatt det til norsk. Jeg ble så inspirert av hennes liv:
En liten, ømhjertet kvinne med ubegrenset energi, alltid klar til å hjelpe, til å skape fred, til å trøste noen, eller for å holde seg oppe sent og skrive enda et brev ... ”Dette er Lore Weber beskrevet i en nekrolog etter hennes død i Tyskland, i Oktober 2020. Hun ble åttifire.
I barndommen, i en verden full av hakekors, våpen og frykt, utviklet Lore en sterk følelse av rettferdighet og en djup sult etter fred.
I 1974 grunnla hun med ektemannen Gerhard, en luthersk pastor, Basisgemeinde, etter mønster fra de tidligste kristne menighetene. Dets kjennetegn inkluderte felles bolig, gudstjenesteliv, arbeid og eiendom, og et ønske om å vitne offentlig for rettferdighet og fred. Med Gerhards ord, "For oss betydde det først og fremst å gi et slikt vitnesbyrd å prøve å virkelig leve ut shalom - Guds fred." Både Gerhard og Lore holdt seg tro mot dette kallet, og til sine kolleger i samfunnet, gjennom tykt og tynt. (Og gjennom år med fattigdom, markert mest synlig av en diett sentrert rundt poteter og hva som helst annet som kan dyrkes i kommunitetens hage.)
I 1990 grunnla Webers en avdeling av kommuniteten i et nedslitt distrikt av Øst-Berlin. Brannforskrifter truet den nye begynnelsen (husokkupanter hadde bosatt seg i bygningen og var ikke glade for å se at den ble renovert og forvandlet), i tillegg kom Gerhards alt for tidlige død, han døde av kreft. Senere steg økende eiendomsverdier - området ble et hipstermål - som den største trusselen mot å bygge seg opp. Likevel klorte den lille husstanden å seg fast, betjente hjemløse og trengende som kom på døren, og ønsket barn velkommen til barnehagen i nabolaget kommuniteten fortsatt driver.
Til slutt var Lore utrettelig i jakten på fred og rettferdighet, både i samfunnet og i bredere skala: i å kjempe for leietakers rettigheter i økende tidevann av gentrifisering; som styremedlem i Church and Peace, et europeisk økumenisk nettverk; og mer generelt som en nabo, i bibelsk forstand, til hver person hvis vei krysset sin egen.
På spørsmål om hva det vil si å jobbe for rettferdighet og fred, svarte Lore: «I årevis spurte jeg meg selv hva jeg hadde å gi eller si til mennesker i nød - og jeg kjente mange! Dette selvspørringen fortsatte og fortsatte til jeg, gjennom en alkoholiker, fant et svar som tillot meg å slutte å torturere meg selv. Hun hjalp meg med å se at jeg rett og slett kunne være der, hvor slike mennesker var og er, og at i kraft av det enkle faktum at jeg trodde på den uendelige kjærligheten til Gud, kunne jeg ha en effekt på dem, selv uten ord. ”
Billedtekst: Lori Webr. Foto:Chris Zimmerman/The Plough
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar