En pilegrims betroelser

En uro, som sitter i kroppen, fysisk og psykisk, er en del av det å ha en sykdom som parkinson. Å bli redd er en del av hverdagen, og sykdommen. Parkinson eter opp deg, sakte men sikkert.

Jeg kjenner meg igjen i disippelflokken i dagene etter korsfestelsen. De var redde. Det var ingen troshelter blant dem. Bare vanlige mennesker.

I mine hverdager er det å leve i påskemorgenens strålende og milde lys selve bærebjelken. Kristus er oppstanden!

I lys av den strålene påskedagen, himmelfarten og pinsen, lever jeg i forvissningen om at jeg er elsket som den jeg er: skrøpelig, skjelvende - både i bokstavelig som i overført betydning - og redd. Som et sant menneske. Jeg lever i bønnens gode rytme, og går til Gud med alt. Også med sukkene og tårene mine. De er også bønn.

"Er det slik å være pilegrim," spør Ylva Eggehorn, "at man gang på gang går ut av seg selv, for så å finne seg selv igjen og stige inn i en ny verden?"

 

Sees vi i Seljord til sommeren?

Det hører med til sjeldenhetene at vi på denne bloggen anbefaler møter, seminarer og festivaler. Denne gangen gjør vi et unntak, og anbefaler bloggens lesere å dra til Seljord i sommer. Der arrangerer Korsveibevegelsen "Skandinavisk sommerfestival" i tiden 14.-19. juli. Går alt etter planen reiser vi dit selv.

Korsveifestivalen er en helt annerledes sommerfest. Årets tema: "Hvor går du? Hva vil det si å være Jesu disippel i vår tid?", vil bli belyst på ulike måter. Hovedtalerne er Ylva Eggehorn, svensk forfatter og forkynner. Hun skal ha bibeltimene tre formiddager. Ylva Eggehorn har i årevis arbeidet med å formidle klassisk kristen tro inn i vår tid. En av hennes mest leste bøker heter: "Språk for en voksen tro." Hun har også oversatt Dietrich Bonhoeffers bok: "Etterfølgelse" til svensk. Den andre hovedtaleren er Shane Claiborne, som jeg har skrevet om flere ganger på bloggen her. Claiborne er en unge amerikansk motkulturell aktivist og forkynner. Det er tydelig at anabaptismen har vært en av hans inspirasjonskilder. Han skal ha en av bibeltimene og skal også holde et seminar.

I brosjyren for dette sommerstevnet heter det at "Korsveifestivalen er sol, dans, fordypning, engasjement, hvile, leirliv, dugnad, fellesskap, marked, samtaler, musikk, lek, spill, gudstjenester, gjemte skatter, hellige dårer, langbord, brødsbrytelse, grønne og blå timer, bønn og sang, kunst, konserter og mer til."

Her er liturgi og sanger fra Iona-fellesskapet i Skottland, her er gudstjenster i sirkustelt. her er verksteder og seminarer, her er Taize-bønn og kveldsmesser.

Jeg vil tro noe for enhver smak. Ikke minst er dette et sted hvor man treffer mennesker med en radikal tro og en lengsel etter genuin Jesusetterfølgelse anno 2009.

Kanskje vi sees i Seljord denne sommeren?

For flere opplysninger se:

http://www.korsvei.no/