I stille tilbedelse med bøyde knær

Herre, jeg bøyer meg i tilbedelse, i stille ærefrykt for deg, du tre ganger hellige Gud. Jeg gjør det med pannen mot gulvet, i overgivelse. Du, du alene tilkommer all lov og pris og ære.

Av og til synger vi, Herre, at vi bøyer våre knær for deg, men vi står eller sitter like urørlige. Noen har fått oss til å tro at vi bøyer våre knær i våre hjerter! For å være ærlig, Herre, vet jeg ikke helt hva som menes med det. Kanskje det er en lettvint måte å slippe å bøye knea?

Jo, jeg vet jo at det ikke handler om det ytre, men om det indre. Men jeg kjenner at det å bøye knærne mine, gjør noe med stoltheten min. Det er godt å bøye seg, for deg. Jeg skal være så ærlig, Herre, å si at det er ganske ubehagelig. Det gjør faktisk litt vondt. Knærne mine smerter. Men, Herre, her om dagen så jeg en dame på over 90 år, bøye sine knær. Hun slet, men ned på sine knær skulle hun!

Hun hadde ærefrykt for deg, Herre.

Gi meg den samme ærefrykten! Den sanne Gudsfrykten. Ærbødigheten for deg.

Herre, la meg tie.
La meg lytte.
Lær meg å overgi meg til deg.
Helt og holdent.
Ikke holde noe tilbake.

Jeg klarer ikke å bøye kne så lenge, Herre.
Til det smerter det for mye.
Men så lenge jeg kan, bøyer jeg knærne mine.
For å vise - ikke for mennesker - men for deg, at jeg mener det på ramme alvor, når jeg sier:

Jeg elsker deg, og jeg vil at du skal ha råderetten i mitt liv.

Lær meg å tilbe med hjertet mitt, med hele kroppen min!

Og alt i Hans tempel sier: Ære!

Disse ordene dirrer i meg for tiden: 'Og alt i hans tempel sier: Ære!' (Salme 29,9b) Jeg kjenner bare en lengsel etter å bøye meg, med ansiktet mot jorden, og tilbe. Gi ære til Ham alene som tilkommer all ære, lovprisning og tilbedelse. For Hans nåde, Hans barmhjertighet og store miskunn. For Hans storhet og skjønnhet. For Hans visdom, og Hans forunderlige veier. Ja, at Han har veier gjennom de djupe vann. Profeten Jesaja taler om dette: 'Jeg er Herren, deres Hellige, Israels skaper, deres konge. Så sier Herren, han som gjorde vei i havet og sti i veldige vann'. (Jes 43,15-16)

Jeg takker for at Gud har den hele og fulle oversikten. Det er mye som skjer for tiden som jeg ikke forstår, men som Gud vet utgangen på. For egen del kjenner jeg at jeg går inn i en ny fase med hensyn til bønn, til tid brukt i stillhet, tilbedelse. Nå når bønnekapellet står ferdig gir det muligheter til dette som ikke har vært der før. Til å trekke seg tilbake, til å søke Herren, og tilbringe tid i Hans nærhet. Så vil det bli spennende å se hva som er neste steg, og når det steget eventuelt skal tas. For det er ikke sikkert det er noe 'neste steg'. Kan hende Herren har kalt meg til å bruke resten av tiden til dette. For det handler ikke om realiseringen av mine planer og mine drømmer. Men om Hans planer og drømme Hans drømmer. Det handler om å være der for Jesus, og spørre hva Han tenker og hva Han vil sette i verk. Jeg vil ikke gå glipp av å være der Herren vil ha meg.